Print logo
Du er her Forside // Media // Nyhetsarkiv // 2008 // Juli

Utvidet DNA-registrering

1. september åpner den nye utvidede DNA-registreringen på Rettsmedisinsk institutt. Nå skal også hverdagskriminelle inn i registeret. – Jeg ser en god sirkel. Etterforskningen blir enklere, og økt oppdagelsesrisiko vil ha en forebyggende effekt, sier justisminister Knut Storberget til Aftenposten.
i
Per i dag samler Kripos kun inn DNA-profilene til dem som er dømt for de alvorligste forbrytelsene. Det nye lovverket åpner nå for at DNA kan registreres på mistanke uten dom og sjekkes opp mot uoppklarte saker. 4 000 - 5 000 politifolk skal læres opp i sikring av biologiske spor, slik at databasen kan vokse fort.

Årlig har politiet samlet inn over 1 000 DNA-profiler. Politiinspektør Erik Liaklev i Politidirektoratet som leder DNA-prosjektet er redd for at kapasiteten sprenges om de slipper dette helt løs.
– DNA-bruken må bygges opp gradvis. Vi legger vekt på kvalitet fremfor kvantitet i sikring av biologiske spor. Vi må også ta hensyn til at Rettsmedisinsk institutt skal rekke å håndtere alle sakene, sier Liaklev til Aftenposten.

DNA-basen ble påbegynt på slutten av 1990-tallet og har avslørt alt fra serievoldtekter og drap, til sykkeltyverier. Etter hvert som registeret fylles opp, vil man ha mulighet til å gjøre søk opp mot en rekke uoppklarte saker der man har sikret DNA fra gjerningsmannen. Disse ligger lagret i sporregisteret.
– I sporregisteret har vi DNA-profilen til både ukjente drapsmenn, voldtektsforbrytere og et stort antall hverdagskriminelle. Mange er serieforbrytere med opptil 10-20 forskjellige lovbrudd. Dette er saker som nå kan bli oppklart når de pågripes i nye saker, sier seksjonsleder Eldrid Williksen i Kripos til Aftenposten.

Rettsmedisinsk institutt skal kjøpe inn en ny robot som kan ta unna mer enn 40 000 DNA-personprofiler årlig. Analyser av biologiske spor fra åstedene krever langt mer tid, men kapasiteten vil øke etter hvert som nye medarbeidere får mer erfaring.
– Politifolkene må bli flinkere i innsamling av de biologiske sporene på åstedene. De må kritisk vurdere hva som kan avsløre de uskyldige, og om DNA-spor er nødvendige for å oppklare saken, sier overingeniør Bente Mevåg i Rettsmedisinsk institutt til Aftenposten.

I følge Aftenposten skal hvert politidistrikt få en ny stilling i DNA-jakten. De skal ha kvalitetskontroll av de DNA-spor som sikres på åstedene og ta DNA-prøver av pågrepne tyver og hverdagskriminelle. Kripos får også fem nye ansatte som skal jobbe med de mange nye avsløringene som forventes.

emneord (tags):


dna, metoder
Del på:

Tips en venn