Lokale lønnsforhandlinger

Årlige lokale forhandlinger 2008
De årlige forhandlingene skal i 2008 føres innenfor en økonomisk ramme på 1,4% av lønnsmassen, eventuelt tillagt midler som arbeidsgiver lokalt skyter inn. FAD beregner potten for det enkelte forhandlingssted.  Dette er kommunisert i eget skriv fra FAD.  Det kan være feil opplysninger som ligger til grunn for noen av forhandlingsstedene - se mail til lokallagslederne av 19.8.08. De stedene dette gjelder, må ta dette opp med arbeidsgiver før forhandlingene starter, og ble enige om hvordan man forholder seg til eventuelle feilberegninger av potten.

Forhandlingene skal være sluttført innen 31.10.08.

I et hovedtariffoppgjør må vi ha et helhetlig blikk på hva som skjer i de forskjellige fasene, slik at de resultatene i de forskjellige forhandlingene fører oss mot målet fastsatt av de politiske organene.

Det politiske grunnlaget
Utgangspunktet for lønnsarbeidet er landsmøtets behandling av lønnssaken i 2007:

Landsmøtets enstemmige vedtak i sak 4: Lønnspolitikk/lønnsstrategi og arbeidsvilkår

1. PF skal i tariffperioden 2008-2010 ta i bruk nødvendige virkemidler, som engasjerer hele medlemsmassen i praktiske tiltak, for å oppnå en betydelig høyere lønn. Tillitsvalgte på alle plan må følge dette opp.

2. PF skal i landsmøteperioden synliggjøres som en kamporganisasjon og er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig.

3. PFs forhandlingsutvalg skal være en sterk pådriver i UNIO for å sikre en lønnsutvikling i tråd med lokallagenes innspill i forkant av lønnsoppgjøret.

4. PF skal være en pådriver for at alle tre elementene med generelle tillegg (krone og %), sentrale justeringsforhandlinger og lokale potter av en vesentlig størrelse blir ivaretatt.

5. PF skal arbeide for å få innført Arbeidstidsbestemmelser for tjeneste/tjenestereiser i utlandet.

6. PF skal arbeide for at UNIO definerer politiet som et satsningsområde på linje med likelønn.

7. PF oppretter en arbeidsgruppe bestående av representanter fra lokallagene som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for å fremme lønnsarbeidet i PF gjennom hele året. Gruppen nedsettes innen 1. februar 2008.

8. Landsmøtet pålegger forbundsstyret å utarbeide et nytt lønnspolitisk grunnlagsdokument til landsmøtet i 2008. Dokumentet skal evaluere oppnådde resultater med bakgrunn i rapporten fra lønnspolitisk utvalg i 2004, samt effekten av å være en del av UNIO i ett lønnspolitisk perspektiv.

Forbundsstyret har i ettertid konkretisert et delmål for politibetjentgruppen om at gjennomsnittslønnen skal økes fra kr 320 000 til 400 000 innen 2010. Risikoprosjektet er besluttet iverksatt fra september 08. Dette er viktige beslutninger som har konsekvenser for PFs arbeidsmetoder, ressursbruk og prioriteringer.

I sak 5; ressurs og bemanning fattet landsmøtet følgende vedtak:

4. Politi og lensmannsetaten må utvikle en lønns og personalpolitikk som sikrer at etaten beholder kvalifisert arbeidskraft, god rekruttering, kompetanseutvikling, mangfold og god livsfasepolitikk for alle stillingsgrupper.

Det synes spesielt viktig at PF fronter dette, ettersom politidirektøren nå har lagt fram en rapport som viser at lønns- og personalpolitikken som POD og politietaten har ført siden 2001 har ført til at lønnsglidningen pr årsverk i politi- og lensmannsetaten har vært 4 % lavere enn for gjennomsnittet i staten.

Det er kritisk at dette legges ut som en bevisst politikk fra arbeidsgivers side, når PFs mål har vært å øke lønnsglidningen for å bedre lønnsnivået i etaten som var for lavt i utgangspunktet. Det ser ut til at vi har klart dette for noen grupper som har vært høyt prioritert, men i gjennomsnitt for etaten dokumenterer nå POD at trenden er negativ. Lønnsglidningen styres og foregår hovedsakelig lokalt i politidistriktene ved skifte i stilling og lokale forhandlinger ut over avsatte potter til årlige forhandlinger. Dette må vi ha et særlig fokus på i det lokale lønnsarbeidet, og bør være tema i det forberedende møtet. Partene må være åpen for at det finnes flere forhandlingshjemler under "2.3. Lokale forhandlinger" enn "2.3.3 Årlige forhandlinger".

Hovedtariffoppgjøret 2008
Den økonomiske rammen i årets hovedtariffoppgjør er beregnet til omlag 6,2 %. Overheng og glidning var beregnet til 1,9 %, hvilket ga en disponibel ramme på 4,3 %. 1.5. forhandlingene med generelt tillegg, regulering av fellesbestemmelsene og justering av alle lønnsspenn i bunn med 2 ltr, kostet ca 3,3 %, sentrale justeringer 0,5 % (resultatet kostet egentlig mer) og det ble avsatt 1,4 % av lønnsmassen pr 1.8. til årlige forhandlingene lokalt (2.3.3), som koster 0,54% av totalrammen. Tilskudd til potten og alle andre lokale forhandlinger og drøftinger kan gi lønnsgliding ut over dette. Det er viktig å prioritere rett i de lokale forhandlingene, dersom totalbildet etter årets hovedtariffoppgjør skal bli oppfattet som godt av våre medlemmer. 

Resultatet av hovedtarifforhandlingene ligger godt opptil PFs krav til Unio. Det generelle tillegget ble gitt med et kronetillegg i bunn, prosentvist tillegg i mellomsjiktet, og kronetillegg på toppen. Dette ga størst nominelt tillegg for de med høyest lønn. Dette medvirker til at behovet for lokale tillegg for de høyest lønte er mindre enn når det generelle tillegget ble gitt som et rent kronetillegg. Det ble avsatt midler til et justeringsoppgjør, og en betydelig avsetning til lokale forhandlinger.

Resultatet av de sentrale justeringsforhandlingene pr 1.7.08

Politistillinger
Lønnsramme 41, 42 og 43 er forbedret slik at alle fikk ett eller flere lønnstrinn. I tillegg er det for politibetjenter i de nevnte rammene gjort gjeldende en ny godskrivingsregel: Ved tilsetting i ny stilling godskrives 2 år (ved tilsetting etter 1. januar 2009 godskrives 3 år) av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende i tjenesteansienniteten.

Politiførstebetjent, sysselmannsførstebetjent, politistasjonssjef, lensmann, politiinspektør, politirevisor og politiadvokat fikk alle ett lønnstrinn hver. Politioverbetjentene fikk ikke uttelling i justeringsforhandlingene.

Sivile stillinger
Lønnsramme 13 - der blant annet grensekontrollørene, arrestforvare og konsulenter (stillingskode 1064) befinner seg, er forbedret slik at alle fikk ett eller flere lønnstrinn.

Også i lønnsrammene 9, 10, 17 og 22 er det gjort forbedringer, som gir uttelling for noen. I sum gir disse endringene også større mulighet for mer lønn i et lengre perspektiv.

Når det gjelder godskrivingsregler, har konsulentene (1064 og 1065) også fått den samme godskrivingsregelen som politibetjentene: Ved tilsetting i ny stilling godskrives 2 år (ved tilsetting etter 1. januar 2009 godskrives 3 år) av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende i tjenesteansienniteten.

Seniorkonsulent, arkivleder, avdelingsleder og rådgiver (1436) fikk alle 1 lønnstrinn. Rådgivere (1434) i lønnstrinn 45-55, fikk ett lønnstrinn hver.

Noen utviklingstall fra 2004 til 2007 (kilde SSB)
Lønnsutviklingen (regulativlønn) for pob gruppen fra 2004 til 2007 var på 13,5%, litt bedre enn for pb (12,3%) og pfb (12,5%). Samtidig har antall pob'er økt med 25,4 % i samme periode. Antall pfb har minket med 4,7% og pb med 2%. Pi er en annen gruppe som har økt mye i samme periode (+13,1%), mens antall lm har minket (-8,6%). Dette påvirker også den samlede lønnsutviklingen i etaten. For pi, lm, pob, pfb og pb har den samlede lønnsveksten fra 2004 til 2007 vært på 12,8%.

Se mail av 26.8.08 med lønnsdata for alle stillingsgrupper.

Lokal lønnspolitikk og lokale forhandlinger
Det forutsettes at de lokale parter har en egen lønnspolitikk, og at alle forhandlingshjemlene i hovedtariffavtalens del 2 benyttes for å gjennomføre denne. HTA 2.2.4 er endret pr 1.5.2008, og det må legges stor vekt på at det forberedende møtet gjennomføres i tråd med dette. Det er også tatt med prosedyrebeskrivelse av de lokale forhandlingene, som skal følges dersom ikke partene lokalt blir enige om andre prosedyrer.

Kravet til den lokale lønnspolitikken er innskjerpet i HTA 2.3.1 i forhold til likelønn, midlertidig ansatte og ansatte i permisjon skal ivaretas. Det er henvist til at både HTA pkt 2.3.3 og pkt 2.3.4 nr 3 skal brukes for å bidra til å fjerne kjønnsbetingede lønnsforskjeller. I HTA pkt 2.3.3 er det tatt inn noen nye ledd som også fokuserer på at arbeidstakere i permisjon omfattes av forhandlingene og skal vurderes lønnsmessig.

Lokallagene må også ta hensyn til medlemmer som er beordret til tjeneste ved andre enheter, men fortsatt har permisjon fra forhandlingsstedet. Deres lønnsmasse er også en del av den lønnsmasse som potten beregnes av, og de har krav på å bli lønnsvurdert på linje med andre ansatte. For eksempel har 11 politidistrikt sørget for funksjonstillegg for mannskaper beordret til UP, noen administrativt, andre i avtaler. Lokallagene i de resterende forhandlingsstedene må søke å finne en løsning på denne problematikken.

Et nytt 3.ledd i HTA pkt 2.3.4 pålegger de lokale partene å rette opp lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn i henhold til likestilingslovens § 5. PF skal bevirke til at i de tilfellene arbeidsgiver har foretatt lønnsfastsetting ved ansettelser som er kjønnsdiskriminerende, ikke får bruke midler fra den avsatte potten til årlige forhandlinger til å rette opp igjen dette. Det skal gjøres med hjemmel i 2.3.4 nr 3.

De årlige forhandlingene føres og styres lokalt med utgangspunkt i

• PF sin lønnspolitikk
• Lokal fremforhandlet lønnspolitikk
• Sentrale føringer

Det ligger to føringer fra de sentrale partene som skal følges:

• Kvinner bør få en større andel enn pro rata tilsier.

Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres, dvs personell med høgskole og universitetsutdannelse.

PFs opplegg for forhandlingene bør i utgangspunktet være at politi, sivile, og jurister skal tilgodesees med tilnærmet pro ratarisk fordeling, og gjerne ta utgangspunkt i dette når forhandlingene starter. Noen steder er dette unødvendig for å sikre en god fordeling mellom gruppene, behovet vurderer lokallagene selv. PF mener det fører til en vanskelig start på forhandlingene dersom man tar utgangspunkt i en pro ratarisk fordeling mellom organisasjonene.

Det er viktig at lokallagene i sine prioriteringer legger opp til å løfte noen opp til et ønsket lønnsnivå, selv om ikke alle innenfor samme gruppe kan løftes tilsvarende. Dette er en måte å vise hvor nivået bør ligge, og skjevhetene skaper et press for utjevning ved lønnsglidning. Dette gjelder alle kategorier stillinger. Samtidig må lokallagene jobbe med holdningene i medlemsmassen slik at dette aksepteres. Det må også arbeides for å få lønnsnivåene for de forskjellige stillingskategoriene inn i den omforente lønnspolitikken, og at lønnsnivåene skal nåes både ved tilsettinger og forhandlinger. 

PF har lange tradisjoner for at sivile kommer godt ut i lokale forhandlinger. PF må ha en offensiv lønnspolitikk for disse gruppene, og vise nye nivåer ved å differensiere og skape skjevheter. PFs strategi for de sivile stillingene må kommuniseres tydelig.

Det er store forskjeller på hvordan lederstillingene i alle kategorier og noen sivile som ikke er ledere, har kommet ut i de siste årenes forhandlinger, og dette må lokallagene ta særlig hensyn til i sitt lønnsarbeide. Med det menes ikke bare i forhandlingene, men sørge for at det er aksept for et høyere lønnsnivå at ved utlysning av ledige stillinger enn det som allerede er i politidistriktet. Man må sørge for at det blir innarbeidet i den lokale lønnspolitikken hvilket lønnsnivå de forskjellige stilingskategoriene skal ha, og at dette målet skal nåes både ved tilsettinger i ledige stillinger og ved forhandlinger. Det er viktig at man i forhandlingene løfter noen stillinger til det nivået man mener de skal ha, og utnytter øvre deler av lønnsspennene, selv om man ikke klarer å løfte alle som burde vært løftet i samme forhandling. På den måten kan man sette nye nivåer for hvor tilsvarende stillinger bør ligge ved tilsetting eller når andre muligheter for lønnsglidning byr seg. Det er grunn til å merke seg at spennet for pfb ble løftet med 5 ltr, og bl.a seniorkonsulent, seniorsekretær, kontorleder, pob, pss og lm med flere med 3 ltr. Det er ønskelig at noen blir løftet inn i toppen av det nye spennet.

Politioverbetjenter er den gruppen i Politiet som hittil i årets oppgjør har fått dårligst uttelling. De fleste andre fikk lønnsjusteringer i de sentrale justeringsforhandlingene. Dette må taes med i vurderingen av prioriteringene i de lokale forhandlingene. 

Avstanden mellom driftsenhetsledere og neste nivå, politimester, er også svært stort mange steder. Man bør vurdere om PF skal fremme krav for å løfte noen av lederne av de største driftsenhetene eller driftsenhetsledere som har oppgaver med særlig stor kompleksitet.

I de lokale forhandlingene er det viktig at PF har en klar strategi i forhold til både lederstillinger og sivile som ikke er ledere. Hvordan den skal være må besluttes lokalt.

Man må se hen til

• lønnsnivået generelt i stillingene,
• lønnsutviklingen de senere årene,
• hva som er gitt i sentrale forhandlinger i år,
• muligheter for lønnsglidning (tilsetting i ledig stilling og 2.3.4)
• andre organisasjoners strategi for lønnskrav/forsøk på å rekruttere nye medlemmer
• muligheter for å sette noen nye nivåer

PFs strategi for lederstillingene og andre sivile må kommuniseres tydelig.

Det er et økende press på at særavtaler kun skal tas ifm med 2.3.3 forhandlingene, underforstått at kostnadene skal tas av potten. I noen sammenhenger kan det være rett, men i mange sammenhenger er dette direkte uaktuell politikk fra PFs side. I noen tilfeller vil det også være tariffstridig, nemlig der det er snakk om reforhandling av eksisterende særavtaler inngått mellom andre parter, for eksempel mellom PF og JD/POD.

Avtalen "eies" av de partene som har inngått den med mindre de eksplisitt har overlatt partsforholdet til andre. I flere tilfeller er reforhandlinger hjemlet i avtalen selv eller i tjenestetvistloven. PF mener derfor at det kun er unntaksvis at man skal inngå eller reforhandle særavtaler i 2.3.3 forhandlingene. Dersom arbeidsgiver gjerne vil ha på plass en avtale som vi krever på 2.3.4, kan det være en løsning å akseptere dette i 2.3.3 forhandlingene dersom arbeidsgiver skyter til midler og/eller regner bort kostnadene. 

Dersom det ikke blir enighet mellom partene lokalt om at neste ledernivå tas ut av forhandlingene jf 2.3.3, 5. ledd, skal ikke PF akseptere at arbeidsgiver gjør dette med henvisning til styringsretten. Det er en rettstvist mellom FAD og hovedorganisasjonene på dette området, og lokallaget må rådføre seg med forbundskontoret i hvert enkelt tilfelle. Også lokallag av andre forbund bør gjøres oppmerksomme på dette i fall problemet oppstår.

Med vennlig hilsen