Du finner lederen nedenfor.

Den akutte situasjonen er skapt av politiet selv når det aksjoneres slik vi nå ser.

Det er uomtvistelig behov for mange flere politifolk. Opptaket av studenter øker da også neste år. Men hvem vil inn i politiet slik bildet av denne yrkesgruppen nå tegnes av Politiets Fellesforbund? Dårlig lønn, ekstrem risiko, lavbemanning og altfor mye overtidsarbeid er ikke akkurat en gulrotpakke for å lokke flere inn i yrket.

Når de politiansattes fagforbund for tiden maler dette negative bildet fram gang på gang, så er det ut fra en bestemt hensikt. Forbundet fører en lønnskamp og det helt utenom tur for lønnsoppgjør. Det som ikke kan oppnås der, forsøkes presset fram etter at ordinært oppgjør er akseptert.

Men for å få det til, må forståelse og sympati i offentligheten vinnes gjennom å tegne et elendighetsbilde, eller "reelt bilde" som politiforbundet kaller det. Og da må det også aksjoneres.

Et samlet korps opptrer samordnet, men på individuell basis. "Alle" ønsker nå samtidig å verne om sin fritid. "Ingen" har lenger anledning til å ta overtid. Påfallende mange blir syke og leverer sykmeldinger i forkant av nye skift. Men alt skjer på en måte som gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, å påvise ulovlige aksjoner.

En i utgangspunktet vanskelig bemanningssituasjon forsterkes betydelig. Publikum får ikke de tjenester og den service det har behov for og krav på. Mediene skriver oftere og med stadig større bokstaver om de alvorlige konsekvensene. Ropet på handling tiltar i styrke, presset mot regjering og storting øker, opposisjonen får en "god sak" å markere seg på.

Jo da, vi har sett mønsteret før. Oppskriften er velkjent i fagorganisasjonene. Noen har også vunnet fram med den, spesielt de som sitter i nøkkelfunksjoner som vanskelig lar seg erstatte og som gir en særskilt maktposisjon. Det er de Politiets Fellesforbund med sin makt nå henter inspirasjon fra.

Jeg har stor respekt for politiansatte. Mange gjør en glimrende jobb. Den meningsfylte samfunnsnytten knyttet til yrket er udiskuterbar.

Jeg kan også ha sympati for noen av kravene fellesforbundet fremmer. Politiyrket er, i likhet med flere andre offentlige yrker, ikke spesielt godt betalt. Men samtidig må grunnlønn ses mot utdanningslengde. Grunnlønn sier dessuten lite om reell lønnsutbetaling, spesielt i yrker med skiftordninger og hendelsesbasert naturlig overtid, som her.

Polititjenestemenn er risikoutsatt – det sier seg selv i en førstelinjetjeneste som skal sørge for ro og orden i samfunnet. Krav om særtillegg kan det sikkert argumenteres for, i ordinært lønnsoppgjør, men risikoen må også ses mot hvor mange som virkelig blir skadet i tjeneste. Det bildet politiforbundet forsøkte å tegne gjennom annonsekampanjen foran siste lønnsoppgjør, var kanskje mest egnet til å skremme bort nye politistudenter.

Bemanningssituasjonen er alvorlig. For få er utdannet, for mange faller fra. Det skal heller ikke være slik at ordinær tjeneste og vaktordninger skal være basert på ulovlige overtidsordninger. Her har politikerne og flere regjeringer forsyndet seg.

I så måte har forbundsleder Arne Johannessen rett i at bemanningskrisen er politikerskapt, slik han gjentok i debatten i Redaksjon EN torsdag. Men den akutte situasjonen er skapt av politiet selv når det aksjoneres slik vi nå ser, og som alle skjønner er en fordekt lønnskamp.

Det er ingen raske løsninger på en slik bemanningskrise. Iverksatte tiltak må bli gitt tid til å virke. Dersom det i mellomtiden fortsatt skal aksjoneres, rammes en tredjepart – befolkningen – på en uforsvarlig og uakseptabel måte. Folk på Romerike har all grunn til å føle en økende utrygghet, spesielt i helgene. Det er deres situasjon jeg er mest opptatt av nå.

Og jeg er opptatt av nyrekrutteringen til politiyrket som ikke kan være tjent med at et elendighetsbilde hele tiden males fram.

Forbundsleder Arne Johannessen burde snarest synliggjøre at han og hans medlemmer er like opptatt av det samme. Ansvar ligger ikke bare på rikspolitikeres skuldre.

Thor Woje
Sjefredaktør