Politikrisen: Hvorfor setter ingen andre enn Politiets Fellesforbund fokus på at politiet har brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser mer enn 20 000 ganger i løpet av de siste ti månedene?

Den gjengse mening skifter fort. Inntil for noen få uker siden var den vanlige
oppfatning at politiet hadde problemer grunnet lav bemanning og lave bevilgninger og at disse problemene må løses fra politisk hold. Ni av ti nordmenn var helt eller delvis enige i at norsk polititjenestemenn fortjener et eget risikotillegg. Ni av ti nordmenn mente også at norsk politi ikke har tilstrekkelig bemanning for å kunne ta seg av kriminaliteten i dagens samfunn. Kun syn av hundre mente at bemanningen er god nok. Bare ni prosent mente at justisminister Knut Storberget behandlet situasjonen i politiet godt nok.*

Så skjedde det fredag 7. november i Stavanger at 22 polititjenestemenn sykmeldte seg på samme tid. Da snudde stemningen på sekundet. Og – selvsagt – ikke bare mot de 22 tjenestemennene i Stavanger som misbrukte sykemeldingsordningen: men hele politietaten. Vi mennesker er fine sånn; har en utlending banket deg opp, ja da er alle utlendinger voldsmenn. Har 22 tjenestemenn sykmeldt seg, ja da har samtidig alle landets over 9000 politiutdannede blitt forvandlet til «tarvelige trygdemisbrukere».**

At politietaten for øvrig ligger to prosent under landsgjennomsnittet når det gjelder sykefravær (sist oppdaterte tall i oktober 2008), ja det må man hoppe bukk over når man skal ha seg en syndebukk.

Og avisene kastet seg på bølgen; nå skulle Politets Fellesforbund tas. Og spesielt han slitsomme Arne Johannesen, som alle har blitt så lei av denne høsten. Endelig hadde man noe å ta ham på. Som forsker Christin Thea Wathne påpeker i rapporten «Vilkår for oppgaveløsning i politiet»:

«[P]olitiet opplever sterke forventninger om å være feilfrie, både fra eksternt og internt hold. Og når det gjøres feil, tar gjerne media et syndebukkfokus fremfor å bidra til å analysere vilkårene for å gjøre godt politiarbeid.»

Enklere (og billigere) enn å sette seg inn i problemet, beskrive arbeidsbetingelsene til politiansatte, og kanskje til og med forsøke å sette problemet inn i en større sammenheng, er det å rette pekefingeren tilbake på Politiets Fellesforbund i den tro at man derved bedriver kritisk journalistikk.

Og det var jo allerede noen smartinger som hadde antydet at politiet drev med ulovligheter, lenge før de 22 sykemeldingene. Uten å følge det opp, selvsagt. Det er ryktet, antydningen, som er gull verd. For det kleber. Hadde regjeringen bragt politiet for arbeidsretten, slik de lot som at de vurderte å gjøre, ville man fått påstandene om ulovligheter avkreftet. Derfor ble det heller ikke gjort. No questions asked.

Spesielt Dagbladet og Aftenposten har vært ivrige i å viderebringe påstandene om ulovlige aksjoner. Og i dag ymter Dagsavisen til og med frempå om at kanskje politiet slett ikke fortjener noe risikotillegg. De vinkler det dit hen at Arne Johannesen overdriver risikoen i politiyrket. Dette begrunner de med å trekke billige slutninger fra Politidirektoratets skadestatistikk for politietaten. Se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article382238.ece (Det foreslåtte risikotillegget kan selvfølgelig ikke reduseres til noe så enkelt som en økonomisk kompensasjon for antall skadehendelser i gjennomsnitt per år på arbeidsplassen, se rapporten fra arbeidsforskningsinstituttet: http://www.pf.no/id/10626.1 og risikoprosjektet: http://www.pf.no/id/5134).

Det er merkelig i grunn, at man i månedsvis skal kunne anklage noen for ulovligheter, uten at man bes om å utdype dette, eller foreta skritt for å få bekreftet eller avkreftet «mistanken».

Merkeligere blir det når man samtidig (gentatte ganger) får opplyst fra PF at politietaten har brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser rundt 20 000 ganger i løpet av de siste ti månedene. Fra mediehold blir det ikke skrevet et fnugg om dette åpenbart problematiske forholdet: Dersom politiet hadde fulgt arbeidsmiljøloven, ville systemet brutt sammen.

Her MÅ det vel ligge noe som en dyktig og gravende journalist burde undersøke nærmere? Har virkelig politikerne latt det skure og gå slik at man er avhengig av gjentatte lovbrudd og rovdrift på politiansatte for å få hjulene til å gå rundt i politi-norge? Er ledelsen i politiet så til de grader omgitt av «ja-mennesker» at virkelighetsbeskrivelsen aldri når til topps? Eller er det ingen vilje til å ta tak i problemene?

Men nei, dette er det ingen i ulveflokken som ser ut til å bry seg nevneverdig med. For da må man jo kanskje stille spørsmål ved ting som har blitt sagt. Arne Johannesen sier det faktisk ganske greitt selv:

«Medlemmane i Politiets Fellesforbund har gjennom mange år tatt ansvar for polititenesta i landet. Berre i år har politiet brote arbeidsmiljølova ca 20 000 gonger på 10 månader for å dekka samfunnet sitt behov for polititeneste. Me tykker det er interessant å sjå at mange debattantar er opptekne av at politiet må halda seg på rett side av lova. Men det gjeld tydelegvis ikkje arbeidsmiljølova.»

* Meningsmåling foretatt av Synovate for PF. Se http://www.pf.no/id/11715

** Karakteristikk av politiet på nettforum etter hendelsen. Se de massive negative kommentarene på bl.a. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.6303116

*** At 22 tjenestemenn sykmeldte seg på samme tid, var i beste fall et misbruk av sykemeldingsordningen. Det er under enhver kritikk. Men når jeg ikke bruker større del av teksten på å fokusere på dette så er det fordi

1) det er et enkeltstående tilfelle, politietaten for øvrig har som nevnt et lavere sykefravær enn landsgjennomsnittet, også i oktober 2008, da det «stormet som verst».

2) andre allerede har gjort det. Mye.

Jo Huus