Han har foreslått 200 nye sivile politistillinger øremerket til vakter i arresten som løsning på problemet.

– Likevel ble statsbudsjettet klubbet igjennom uten å ta hensyn til våre innspill. Ressurssituasjonen får dramatiske konsekvenser for både rettsapparatet og den enkelte tiltalte, men det er fullstendig feil å skyte på den enkelte tjenestemenn for at de overholder arbeidsmiljøloven. I dag er helt ordinære oppdrag basert på overtid. Det er politimesteren som har ansvaret for å organisere arresttjenesten– og politiske myndigheter som må bevilge penger til nye stillinger, sier Johannessen til Dagsavisen.

Forbundslederen synes det er ressurssløsing å bruke politikraft og politikompetanse til å være vakter i retten, framfor etterforskning og ordenstjeneste.

Politiet har i dag ikke kapasitet til å frakte fangene til retten når saken starter, og resultatet er at rettssaker må utsettes. Om ettermiddagen forlater politivaktene rettssalen halv tre og tar med seg varetektsfanger til glattcella – uten å ha fått avløsning av neste vaktskift. De fleste dommerne velger derfor å avslutte, fremfor å vente på at et nytt skift vakter skal komme på jobb om en halvtime.

Bjørn Riddervold-Jensen, politioverbetjent i arrest- og tinghusavsnittet i Oslo politidistrikt, ønsker seg flere sivile arrestforvarere med fast tjenestested i Oslo tingrett. Han anslår at han har leid inn mellom 3 – 4000 dagsverk av politifolk hittil i år.

– Dette er høye innlånstall som vi ønsker å unngå. Man trenger jo ikke politihøyskole for å jobbe som arrestforvarer med ansvar for fangetransport. Da holder det med begrenset politimyndighet. Jeg har forståelse for at politiet ønsker å avslutte når tjenestetiden er over og ikke vil jobbe så mye overtid som før. Men da blir det en utrolig uheldig bulk som får innflytelse på hele straffesakskjeden, sier han til Dagsavisen.