Hele brevet finner du nedenfor.

Statsråd Dag Terje Andersen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019, dep.
0030 Oslo

Deres ref.: 200501835-/VT

ANG. "NEGATIV EFFEKT"

Det vises til våre brev av 27. Juni 2005, og til statsrådens svar av 11. august 2006. Som vist svarte statsråden at: "Som et ledd i arbeidet med de offentlige tjenestepensjonene i denne prosessen, vil det også være naturlig å se nøye på visse sider ved dagens regler, herunder slike utslag som det er vanlig å betegne som "negativ effekt"."

Denne saken har vært en gjenganger over flere år, dessverre. Saken dreier seg om en mindre gruppe etterlatte, med opptjent etterlattpensjon fra stat og kommune, stort sett med små eller heller lave pensjoner. Feilen, dvs. "negativ effekt", består i at en del av, eller hele tjenestepensjonen, blir kuttet i samordningen uten erstatning i tilsvarende ytelse.  Dette er klart i strid med den enstemmige plenumsdommen i Høyesterett i 1962, en dom som konkluderer med at et slikt samordningsfradrag krever full erstatning i den ytelse det samordnes med. Denne feilen har vært påpekt utallige ganger, men departementet har hittil bare skjøvet dette fra seg. Mange av dem som har fått sin pensjon mishandlet av departementet på denne måten, er allerede døde. Vi går ut i fra at departementet er kjent med at en norsk biskop har karakterisert departementets behandling av denne saken som "uverdig" og "respektløs".

Departementets feiltokning og feilbehandling av samordningsloven på dette punkt går helt tilbake til 1967, da folketrygden ble innført. Tidligere var det økonomiske omfang av disse feilene mye større. Som kjent ryddet Eidsivating lagmannsrett, Stortinget, Riksrevisjonen og tidligere sorenskriver Flaaten opp i mesteparten av departementets feil i perioden 1989 - 1992.  I 1989 sørget Stortinget for etterbetaling fra 01.01.1977. Det som departementet hadde klart å snyte disse etterlatte for i perioden 01.01.1967 til 01.01.1977 ble betraktet som foreldet, og aldri etterbetalt. En vurdering som selvfølgelig tilligger byråkratiet og ikke den fornuftige menneskelige tenkeprosess. Departementet har mye å stå til rette for i denne saken.

Vårt forbund har tidligere, som vist, forsøkt å få departementet til å rydde opp, men vi er blitt møtt med en overdøvende taushet og meningsløse forsøk på bortforklaringer. Vi er kjent med at også andre har samme erfaring.

Som statsråd har De ansvaret for departementets behandling av samordningen. Vi ber Dem legge all deres politiske tyngde i de retningslinjer og oppdrag som De gir til departementets organ som behandler saken. Vi tillater oss, og ber opplyst, om statsråden nå vil sørge for at det blir slutt på denne meningsløse praksis med at noen etterlatte blir påført tap fordi de selv, eller avdøde ektefelle, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden, eller tildelt omsorgspoeng. Vi ber også opplyst om dette vil skje uten unødig forsinkelse.

Med hilsen