Regjeringen har lagt til side dialog og forhandlinger som arbeidsverktøy når det gjelder politiets arbeidstid, og forbereder i stedet en forskrift som vil instruere hele Politi-Norge om hvordan arbeidstiden skal organiseres. Det er svært uklokt. Jeg vil på det sterkeste oppfordre statsrådene Dag Terje Andersen og Knut Storberget til å besinne seg, og fornye den dialogen som de selv har avbrutt gjennom sin handlemåte.

Noen forsøker å gjøre dette til et spørsmål om det skal lønne seg med ulovlige aksjoner. Det er et forsøk på å komme unna hovedspørsmålet. Ulovlige aksjoner er og blir ulovlige aksjoner. Dersom noen av tariffpartene mener at den andre part bedriver ulovlige aksjoner, bør det avklares fortest mulig, enten direkte med motparten, eller i verste fall: i Arbeidsretten.

Det dreier seg heller ikke om politiet fortjener høyere lønnspåslag enn andre grupper i vårens lønnsoppgjør. Lønnsspørsmål skal avgjøres i forhandlinger, ikke av storting eller regjering. Politiet skal ha forkjørsrett på vegene når de rykker ut – men ingen har ment at det skal gjelde egne regler for politiets lønnsforhandlinger enn for andre grupper.

Men det dreier seg om en forhandlingsrett – rett til å kunne forhandle om organiseringen av arbeidstid og inngripen i den fritiden som i utgangspunktet alle arbeidstakergrupper har rett til å disponere i henhold til arbeidsmiljøloven. Å nekte å reforhandle en særavtale om arbeidstid, og bruke forskriftsregulering som tvangsvirkemiddel, er provoserende og arrogant fra statens side. At det vekker sterke reaksjoner, er ikke vanskelig å forstå. Det må kunne gå an å finne en løsning som bygger på forhandlinger, ikke på tvang. Men det fordrer at Regjeringen – og selvsagt også Politiets Fellesforbund – velger klokskap som hovedstrategi videre.

Arne Dagfinn Øynes
Hedmark KrF