Økende pensjonspress
"Forsvar Offentlig Pensjon" aksjonen opplever nå et voldsomt engasjement blant medlemmene på grunnplanet i fagbevegelsen.
Aksjonen startet våren 2008, og har som målsetting å sikre at de offentlige tjenestepensjonene ikke svekkes i årets lønnsoppgjør.
– Vi har trøbbel med å stille nok foredragsholdere for å holde kurs om pensjonskampen, sier talsmann for aksjonen Stein Asthøy til Klassekampen.
Pensjonsordningene for ansatte i offentlig sektor skal i vårens lønnsoppgjør tilpasses den nye folketrygden som kommer som følge av pensjonsforliket på Stortinget. I følge Klassekampen kan tilpasningene bli meget vanskelige, siden den nye folketrygden bygger på ganske andre prinsipper enn de offentlige tjenestepensjonene:
– Den nye folketrygden har karakter av en spareordning, der det man putter inn er det man får ut. Jobber man lenge, og har høy lønn, får man mye i pensjon. Går man av tidlig, blir årlig pensjonsutbetaling lavere.
– I den offentlige tjenestepensjonen er man derimot garantert 2/3 av sluttlønn, om man har full opptjening, det vil si 30 år.
LO, YS, Unio og Akademikerne har krevd at nivået på 2/3 av sluttlønn ved 30 års opptjening skal videreføres. Stein Asthøy håper aksjonen kan påvirke hva som kommer ut av forhandlingene.
– Målet vårt er å dra resultater mest mulig i retningen at vi kommer ut av det med et intakt pensjonssystem, der både nivå og hvem som omfattes er uforandra. Veldig mange ligger an til å tape svært mye i pensjon, om tjenestepensjonene tilpasses fullt og helt pensjonsforliket, sier Asthøy til Klassekampen.
De Facto har gjort noen utregninger som viser at vanlige arbeidere i offentlig sektor kan tape 70-100.000 i årlig pensjon ved en full tilpasning til prinsippene i den nye folketrygden. Det er dette som ligger bak kravet om å sikre garantien om 2/3 av sluttlønn i pensjon. Her er det fullt samsvar mellom det grunnplanaksjonistene og forbundstoppene krever. Men ett av kravene forhandlerne har presentert er Asthøy uenig i.
– De har stilt som krav at det skal være en fleksibel ordning som skal belønne det å jobbe lenger. Vi vet at om man belønner dem, straffer man de som jobber kortere, og det er det vi frykter mest. Det vil bety svekking av systemet for alle som i dag ikke kan jobbe ut over vanlig pensjonsalder. Vi har problemer med å se hvorfor dette har blitt krav, sier Asthøy til Klassekampen.
Ifølge modeller utarbeidet av et partssammensatt utvalg som skulle utrede nye mulige modeller for tjenestepensjonene ville arbeidere i offentlig sektor kunne få virkelig høye pensjoner, om de jobber lenge. Jobber man til fylte 70 år eller mer kan man få mer i pensjon enn man tidligere hadde i lønn.
– Store grupper i offentlig sektor er pensjonister lenge før de fyller 70. I kommunal sektor er gjennomsnittlig pensjonsalder under 60, om man tar med dem som blir uførepensjonert, sier Asthøy til Klassekampen.
Aktivistene i aksjonen reiser i disse dager Norge rund for å holde foredrag om pensjon for lokale klubber og foreninger. – Folk blir sjokkerte når vi forteller hvor mye de risikerer å tape. Jeg opplever at det er sterk vilje til å kjempe for pensjonene. Det er stor vilje til å slåss, men det er også sterke motkrefter. Jeg vil si at utfallet er helt åpent, sier Stein Asthøy til Klassekampen.
– Vi har trøbbel med å stille nok foredragsholdere for å holde kurs om pensjonskampen, sier talsmann for aksjonen Stein Asthøy til Klassekampen.
Pensjonsordningene for ansatte i offentlig sektor skal i vårens lønnsoppgjør tilpasses den nye folketrygden som kommer som følge av pensjonsforliket på Stortinget. I følge Klassekampen kan tilpasningene bli meget vanskelige, siden den nye folketrygden bygger på ganske andre prinsipper enn de offentlige tjenestepensjonene:
– Den nye folketrygden har karakter av en spareordning, der det man putter inn er det man får ut. Jobber man lenge, og har høy lønn, får man mye i pensjon. Går man av tidlig, blir årlig pensjonsutbetaling lavere.
– I den offentlige tjenestepensjonen er man derimot garantert 2/3 av sluttlønn, om man har full opptjening, det vil si 30 år.
LO, YS, Unio og Akademikerne har krevd at nivået på 2/3 av sluttlønn ved 30 års opptjening skal videreføres. Stein Asthøy håper aksjonen kan påvirke hva som kommer ut av forhandlingene.
– Målet vårt er å dra resultater mest mulig i retningen at vi kommer ut av det med et intakt pensjonssystem, der både nivå og hvem som omfattes er uforandra. Veldig mange ligger an til å tape svært mye i pensjon, om tjenestepensjonene tilpasses fullt og helt pensjonsforliket, sier Asthøy til Klassekampen.
De Facto har gjort noen utregninger som viser at vanlige arbeidere i offentlig sektor kan tape 70-100.000 i årlig pensjon ved en full tilpasning til prinsippene i den nye folketrygden. Det er dette som ligger bak kravet om å sikre garantien om 2/3 av sluttlønn i pensjon. Her er det fullt samsvar mellom det grunnplanaksjonistene og forbundstoppene krever. Men ett av kravene forhandlerne har presentert er Asthøy uenig i.
– De har stilt som krav at det skal være en fleksibel ordning som skal belønne det å jobbe lenger. Vi vet at om man belønner dem, straffer man de som jobber kortere, og det er det vi frykter mest. Det vil bety svekking av systemet for alle som i dag ikke kan jobbe ut over vanlig pensjonsalder. Vi har problemer med å se hvorfor dette har blitt krav, sier Asthøy til Klassekampen.
Ifølge modeller utarbeidet av et partssammensatt utvalg som skulle utrede nye mulige modeller for tjenestepensjonene ville arbeidere i offentlig sektor kunne få virkelig høye pensjoner, om de jobber lenge. Jobber man til fylte 70 år eller mer kan man få mer i pensjon enn man tidligere hadde i lønn.
– Store grupper i offentlig sektor er pensjonister lenge før de fyller 70. I kommunal sektor er gjennomsnittlig pensjonsalder under 60, om man tar med dem som blir uførepensjonert, sier Asthøy til Klassekampen.
Aktivistene i aksjonen reiser i disse dager Norge rund for å holde foredrag om pensjon for lokale klubber og foreninger. – Folk blir sjokkerte når vi forteller hvor mye de risikerer å tape. Jeg opplever at det er sterk vilje til å kjempe for pensjonene. Det er stor vilje til å slåss, men det er også sterke motkrefter. Jeg vil si at utfallet er helt åpent, sier Stein Asthøy til Klassekampen.

![Politiets fellesforbund [picture/logo]](gfx/logo130.jpg)










Tips en venn