Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, synes det er er på sin plass at myndighetene sier nei til turban.

– Han står selvfølgelig fritt til å gå til rettssak, men det ville vært litt spesielt. Det er ingen menneskerett å bli politi. Hvert år er det mange som får avslag på grunn av andre ting, det være seg dårlig syn, fysikk eller lignende. Det støtter vårt syn om at politiet skal være nøytralt, sier Johannessen til Aftenposten.

Singh hadde tenkt til å sende et brev til Politidirektoratet for å spørre om det er tillatt med turban da hijabdebatten brøt løs i fjor høst. Den muslimske kvinnen Keltoum Missoum satte i gang debatten da hun sendte brev til Politidirektoratet for å spørre om hun kunne bruke hijab i politiet. Saken endte med et nei til religiøse hodeplagg i politiet.

– Det føles umulig for meg å gi avkall på turbanen, selv om den skulle være en hindring for karrieredrømmen min, sier Singh til Aftenposten.

I brevet fra Politidirektoratet henvises det til Justisdepartementets avgjørelse. For prinsippets skyld vil Jagroshan Singh anke inn saken for departementet.

– Jeg har satset alt på dette og vil ikke gi meg så lett. Dette er det jeg drømmer om å gjøre her i livet. Vi har en familieadvokat som ser på saken nå, og vi vurderer om vi skal ta saken for retten hvis jeg får nei fra justisdepartementet, sier Singh til Aftenposten.

Jan Arild Ellingsen (Frp), nestleder i justiskomiteen, tror det er en lang vei mot et ja til religiøse hodeplagg.

– Myndighetene gir seg ikke automatisk på grunn av en dom. De kan akseptere en slik avgjørelse og åpne opp for hodeplagg. Eller de kan vurdere å omformulere reglene, for å forsvare at det likevel ikke skal være lov med religiøse hodeplagg, sier Ellingsen til Aftenposten. Han påpeker at det viktigste er at politiuniformen oppfattes som nøytral, uavhengig av de ansattes kjønn, religion og opphav.

– Det foreligger ingen planer om å endre politiets uniformsreglement, sier kommunikasjonsrådgiver i justisdepartementet, Tonje Torsgard, til Aftenposten.