– Knut Røed er en aktiv støttespiller for regjeringens pensjonsopplegg, ikke en nøytral økonom, sier sosialøkonom Roar Eilertsen i De Facto til Klassekampen.

Knut Røed, samfunnsøkonom og forsker ved Frischsenteret, hevdet til Aftenposten at fagbevegelsens krav til tjenestepensjon i offentlig sektor tjener de høytlønte på bekostning av de lavtlønte. Ifølge Røed er dagens ordning «faktisk svært dårlig for lavtlønte med mange år i arbeidslivet». 

– Det er riktig at noen få med lange yrkeskarrierer kan få bedre pensjon med en påslagsordning enn med dagens bruttosystem, men prisen man betaler for det er at de som har lav lønn og korte yrkeskarrierer enn 40-43 år vil tape, sier Eilertsen til Klassekampen i dag. 

Røed har tatt til orde for en alternativ pensjonsmodell, som gir alle et visst påslag for hvert år de har vært i arbeid. Dette har også vært regjeringens linje, fram til de ble tvunget på retrett i forrige uke. Problemet med Røeds argumentasjon er at gjennomsnittlig opptjeningstid i store deler av offentlig sektor er langt lavere enn de 40-43 årene som Røed tar utgangspunkt i.

Klassekampen skriver at kvinner i helse- og sosialsektoren i snitt har 31,6 års opptjening ved 62 år, mens menn i samme sektor har 38 år. Selv mennene i omsorgsyrkene har dermed lavere opptjeningstid enn de «lavtlønte med mange år i arbeidslivet» Røed tar utgangspunkt i. Kvinnene utgjør 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor. 

– Ifølge våre beregninger vil disse kunne tape minst 15 til 30 tusen kroner i året i pensjon, om man velger en påslagsordning framfor bruttoordningen alle fagorganisasjonene jobber for, sier Eilertsen. 

Eilertsen påpeker at Røed har vært en aktiv aktør i pensjonsspørsmålet i flere år.
– Han har vært den sentrale premissleverandøren for påslagsmodellen. Han var blant dem som jobbet med AFP-oppgjøret i fjor, og var med på å gjøre den om fra en førtidspensjon for slitere til en tilleggspensjon som de som står lenge i jobb tjener mest på. Han har hele tida vært en aktiv pådriver for å få på plass regjeringens pensjonsopplegg. 

Eilertsens råd til fagorganisasjonene er klart: – Det er ikke tvil om at den mest solidariske modellen er bruttomodellen, som er det de har krevd. Jeg håper de står løpet fullt ut, konkluderer han i Klassekampen.