Morgendagens politi og de kriminalpolitiske utfordringene samfunnet vårt står overfor bør få vesentlig oppmerksomhet i valgkampen. Vi etterlyser en debatt som hever seg over enkeltsakene, som favner bredt og som baserer seg på fakta og forskning.

I disse dager begynner ferien, og i flere av byene langs strekningen Drammen–Flekkefjord flerdobles befolkningen. Serverings– og skjenkesteder har høysesong, det avvikles utekonserter og festivaler, på sjøen dominerer småbåttrafikken. I politidistriktene Søndre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder øker oppdragsmengden – samtidig som våre ansatte avvikler ferie. Forutsigbare utfordringer vil noen si – men likevel omfattende nok til at vi finner det betimelig med en forventningsavklaring.

Sommersesong og ferieavvikling synliggjør og forsterker underliggende faktorer som krever en styrking av politiet. Befolkningsvekst, flere unge i aldersgruppen 15-24 år, økt innvandring fra ikke-vestlige land, urbanisering, marginaliseringsprosesser, økt alkoholkonsum, samt åpnere grenser mot EU bidrar enkeltvis og samlet til kriminalitet. Over tid er det ikke utdannet et tilstrekkelig antall med politifaglig bakgrunn fra politihøyskolen. Politidekningen – antall politiutdannede pr 1.000 innbyggere – har sakket akterut. Med årets høye opptak på 552 studenter er vi på rett vei, men det vil ta tid. Med dagens takt vil vi ikke ha samme politidekning som våre nordiske naboer før i 2020. Da vil vi forhåpentligvis ha nådd målet med 2 politiutdannede pr 1.000 innbyggere.

Årets finanskrisepakke muliggjorde tilsetting av sivile i politiet. Vi kommer til å få effekt av hvert hode. På flere områder kan vi frigjøre kapasitet til rene politioppgaver ved at sivilister forestår fangetransport, grensekontroll og overvåking av arrestanter. Men det er langt igjen før vi kan innfri de forventninger vi opplever at publikum har til oss. La oss understreke; vi opplever ingen krise i politiet. Men vi opplever at økt krav til kvalitet, rettighetsbaserte lovendringer, teknologiske nyvinninger – sammen med allerede nevnte kriminalitetsdrivende faktorer – setter oss på prøve.

Vi savner en analyse av hvor mye tid som medgår – og hvilke mannskapsressurser det fordrer å ivareta bl.a. fornærmedes nye og utvidede rettigheter, å gjennomføre avhør med lyd– og bildeopptak, samt å ivareta kravene til kvalitet i etterforskning av bl.a. familievoldssaker, voldtektssaker, æresrelatert vold og tvangsekteskap.

I disse dager har Politidirektoratet fremlagt en rapport om organisert kriminalitet. Bekjempelse av organiserte kriminelle gjenger og nettverk er svært ressurskrevende – men helt nødvendig. En del av denne kriminaliteten kan kun avdekkes ved politiets egen innsats. Det er ingen andre som anmelder bakmenn i narkotikatrafikken. Skal vi ta leddene som profitterer på narkotikaomsetning, krever det øremerking av personell over tid. Det forutsetter mannskapskrevende metodebruk, og ikke minst omfattende bruk av tolketjenester. Når vi er i en situasjon med knapphet på ressurser og personell med politifaglig bakgrunn, må vi prioritere knallhardt. Resultatet blir at oppfølging av mindre alvorlig kriminalitet må stå tilbake. Dette er noe publikum merker i sin hverdag.

Til høsten er det stortingsvalg. Vi mener at morgendagens politi og de kriminalpolitiske utfordringene samfunnet vårt står overfor, bør få vesentlig oppmerksomhet i valgkampen. Vi etterlyser en debatt som hever seg over enkeltsakene, som favner bredt og som baserer seg på fakta og forskning. Ikke minst behøver vi en debatt om bakenforliggende årsaker til at kriminalitet skjer – og hvem som har ansvaret for å forebygge.

Forslaget om å innskjerpe alkoholloven slik at man ikke kan skjenke alkohol lenger enn til klokken to om natten, er et eksempel på en lovendring som vil kunne få positiv innvirkning på voldsutviklingen i samfunnet. Vel å merke hvis det samtidig er lokalpolitisk vilje til å gjøre noe med andre faktorer som kan forebygge vold. Eksempler er tilstrekkelig med drosjeløyver og nattbusser, hyppig og konsekvent skjenkekontroll, samt begrensninger av steder hvor det serveres nattmat etter skjenkestopp.

Med dagens uteliv og feriemønster bruker politiet uforholdsmessig mye ressurser på å håndtere fyllerelaterte voldshandlinger og ordensforstyrrelser. Vi har vært nødt til å lage våre tjenestelister slik at det er mest mulig politi på jobb natt til lørdag og natt til søndag. Det betyr at på andre tidspunkt av døgnet når den del av befolkningen som ikke deltar i byens nattliv ønsker å se uniformert politi – for eksempel på en lørdag formiddag – er det ikke gitt at vi kan være synlig til stede.

Politiet kan ikke bekjempe kriminalitet alene. Kriminalitetsbekjempelse krever samarbeid mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner, næringsliv og private. Men mest av alt fordrer det et godt bemannet politi med tilstrekkelige ressurser til drift. Valgene og prioriteringene man gjør i dag, får følger for morgendagens politi. Vi håper tiden har kommet for en langsiktig og forutsigbar satsning på politiet.

Kirsten Lindeberg, politimester i Agder
Anne Rygh Pedersen, politimester i Telemark
Christine Fossen, politimester i Søndre Buskerud
Marie Benedicte Bjørnland, politimester i Vestfold