Du finner tilsvaret nedenfor. Lederen finner du under "Les mer" på høyre side.

Sunnmørspostens leder 2. juli 2007 har overskriften "Politiet som lovbrytere", noe som kan bety at avisen mener at politiet som etat bryter loven. Det er i så fall en grov beskyldning mot en etat som til alle døgnets tider, hver dag i året arbeider for å opprettholde nettopp loven. "Lederen åpner med ordene "Politikonflikt. Offisielt er det ingen konflikt..." Jo! Det er en konflikt! Manglende informasjon om bakgrunnen for og innholdet i den er trolig årsaken til lederens angrep på lovlig fagforeningsvirksomhet fra Politiets Fellesforbunds (PF) side.

Som leder i PF–Sunnmøre har jeg ikke fått med meg at det er "varslet at nå kan det bli aksjonert fra politiet side", som lederen hevder. Fagorganisasjonene i politiet fikk det ikke som de ville i forhandlingene om arbeidstidsbestemmelser og dermed trådte en forskrift som dikterer bestemmelsene i kraft. PF deltok ikke i forhandlingene; de 4 hovedorganisasjonene, LO Stat, Unio Stat, YS Stat og Akademikerne Stat forhandlet på vegne av medlemmene i etaten. Hovedorganisasjonene var samlet og enige om å ikke inngå en avtale med staten. Den beslutningen har full støtte av PF som organisasjon og av PF sine medlemmer! PF kommer ikke til å aksjonere, heller ikke på Sunnmøre. Det er ikke befolkningen på Sunnmøre eller våre lokale ledere som har ansvaret for at etatens klart største fagorganisasjon (PF) fortsatt er i konflikt med egen arbeidsgiver – det ansvaret må sentral arbeidsgiver ved justisministeren og politidirektøren ta.

At politiet, spesielt på Sunnmøre, som har lavest bemanning i landet, er så dårlig bemannet og har så små økonomiske ressurser er bakgrunnen for konflikten. Slike rammebetingelser blir det for få og for dårlige tjenester av, og det rammer motivasjon og arbeidsglede. Den siste tidens mildt sagt lite oppmuntrende signaler fra arbeidsgiversiden sentralt har forsterket dette kraftig.

Hvorfor skal politiets ansatte "stå på hodet" i egen fritid for en arbeidsgiver som ikke ønsker å løse konflikten og ikke evner å gjøre noe med bakgrunnen for den? Lojaliteten til innbyggerne og loven og behovet for god selvfølelse og fortsatt yrkesstolthet burde gitt grunn til det, men også disse faktorene er i ferd med å miste fotfestet nå.

Lederen har helt rett i at det er arbeidsgiver som "fastsetter ny arbeidstidsordning", men å gjøre det med tvang bedrer ikke situasjonen. Hadde fornuften fått råde, ville staten fått mer politikraft og større fleksibilitet enn hva tvang fører til, og det er ennå ikke for sent å være fornuftig. Organisasjonene med en samlet medlemsskare vil nok lytte til fornuftige signaler.

Avisen hevder videre at "Det politiets forhandlere sa nei til var utvidet arbeidstid med en time pr. uke." Det organisasjonene sa nei til var varige og svært omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven, som ikke ville blitt solgt for noen pris. Staten sa nei til midlertidige, men mer omfattende unntak enn tidligere. Økonomien i tilbudet fra staten var stor nok til å få slutt på konflikten, selv om 15.000 av de tilbudte 40. 000 kr var for 1 time økt arbeidstid, som faktisk for mange sin del ville betydd lavere sats enn for 1 time 150 prosent overtidsbetaling.

Lederen avslutter slik: "Lovens håndhevere. Vi må forvente at politiet respekterer det de lovlig valgte myndigheter har kommet fram til. Politiet har fredsplikt i denne tariffperioden, og alle forsøk på å gå sakte eller å nekte lovpålagt tjeneste er ulovlig." Alle skal være trygge på at PF mer enn noen annen fagorganisasjon setter loven høgt. I tillegg skal alle være trygge på at vi også setter råderetten over egen fritid veldig høgt.

Terje Dyb
Leder av Politiets Fellesforbund Sunnmøre