Mandag la riksadvokaten fram statistikk over saksbehandlingstid og oppklaringsprosent i politiet siste halvår. Riksadvokaten retter sterk kritikk mot politiet fordi oppklaringsprosenten er 3,8 prosent lavere enn i første halvår i fjor.

– I slike målinger fanger man sjelden inn det som faktisk er det viktigste, nemlig det langsiktige arbeidet, samfunnsverdier og funksjonen til politiet. Vanskelige saksområder reduseres derfor til enkle prosentandeler som får altfor stor tyngde i debatten, ser Giertsen til Klassekampen.

Hun mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved dagens måling av politiets arbeid.

– Spørsmålet er om måleinstrumentet passer med det vi mener er politiets virksomhet. Kompliserte sammenhenger og arbeidsoppgaver reduseres til et tall som ikke fanger inn bredden og mangfoldet i den virksomheten politiet driver med. Dette gjelder ikke bare politiet, men i stor grad også helse- og utdanningssektoren, sier professoren til Klassekampen.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, mener det er altfor stort ensidig fokus på tallene fra riksadvokaten som baserer seg på saksbehandlingstid og på oppklaringsprosenter.

– Politiet leverer ikke metervare, men komplekse samfunnsoppgaver. Måleinstrumentene som legges til grunn passer derfor ikke til vår virksomhet. Det er så mye av politiets arbeid som vanskelig lar seg tallfeste og måle på en enkel måte. Da er det problematisk at de tingene som faktisk lar seg måle, får så mye oppmerksomhet og eksponering, sier han til Klassekampen.

Forbundslederen mener områder som forebygging, trygghet, rettferdighet og kvalitet er problematisk å måle, og som ikke blir vektlagt i tilstrekkelig grad av politikerne.

– Arbeid med tunge kriminalsaker, som vold i nære relasjoner, organisert kriminalitet og menneskehandel, gir dårlig uttelling i statistikken fordi saksbehandlingstiden er lang og sakene vanskelige å oppklare. Indirekte kan dette bety at politiet kan få bedre statistikktall ved å prioritere de lettere sakene. Det gir bedre statistikktall hvis politiet tar brukerne av narkotika framfor å sette inn krefter på å ta bakmennene, sier Arne Johannessen til Klassekampen.

Knut H. Kallerud, assisterende riksadvokat, er ikke like skeptisk til målingen.

– Tallene måler det de utgir seg for å måle, og med rimelig nøyaktighet. Det tallmaterialet som omfattes av vår halvårsrapport gjelder i hovedsak antall anmeldte forbrytelser, hvor stor andel av disse forbrytelsene som oppklares, saksbehandlingstid og hvor mange saker politiet har ligget på vent, kalt restanser, sier Kallerud til Klassekampen.

Han påpeker at slike tall likevel ikke kan gi et fullstendig bilde av politiets arbeid.

– Dette er viktige styringsindikatorer for politiet. Samtidig er det viktig å understreke at kvalitet i straffesaksbehandlingen er essensielt. Mister vi kvalitet, mister vi alt, sier han til Klassekampen, sier Knut H. Kallerud til Klassekampen.