Du finner lederen nedenfor.

Det er endelig oppnådd enighet om en ny politiavtale. Justisminister Knut Storberget er fornøyd og uttrykker forventninger om stor og umiddelbar effekt. Leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen er fornøyd, men langtfra så jublende i sin reaksjon. Fra et distriktsståsted gjenstår det å se om avtalen vil bidra til bedre politi-tilgjengelighet, og en nødvendig styrking av tiltroen til at politiet er til stede ved behov.

Den nye avtalen om politiets arbeidsbestemmelser innebærer i korte trekk at flere tusen politiansatte får en time lengre arbeidsuke, og må godta en mer fleksibel arbeidstid. Alt dette koster staten 335 millioner kroner. I tillegg blir det bevilget en milliard kroner mer til politiet i år, penger som skal gi 900 flere stillinger.

Det er med andre ord fra statens side lagt mye penger i potten for å få slutt på en langvarig politikonflikt. En konflikt som både har vært uheldig for landet, har vært frustrerende for den enkelte polititjenestemann og som i tillegg har bidratt til undring og uro blant innbyggere landet over. Justisminister Knut Storberget kan gjerne oppsummere det endelig oppnådde resultatet med å si at dersom dette ikke gir effekt, så har han et forklaringsproblem.

Når en justisminister slik bidrar til ytterligere å spenne forventningsbuen, må han også finne seg i at det fra distriktene stilles klare forventninger til et generelt bedre polititilbud. Opplevelsen fra mange innbyggere i Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord er at avstanden til polititjenestemenn på vakt øker. Det oppleves nærmest som et sjansespill hvorvidt det rykkes ut ved opplevde behov for politiassistanse, og stadige omrokkeringer rundt hvem som er lensmann i den enkelte kommune framstår snart som et komisk svarteper-spill.

Hvor mye av dette som er resultat av en politireform med svakheter eller kan tilskrives en langvarig politikonflikt, blir til syvende og sist mindre viktig. Det sentrale for innbyggere flest er ønsket om politimessig tilstedeværelse og trygghet for at det raskt og effektivt kan rykkes ut ved behov. Når det fra justisministeren loves at det meste skal bli bedre som følge av den nye politiavtalen, så er det nettopp det løftet publikum må forholde seg til. Håpet er at forventningene blir innfridd, samtidig som det med god grunn skal påpekes at avtalen ikke gir annet enn et grunnlag og en mulighet. Det er denne muligheten som må utnyttes i tida som kommer. Fra et distriktsståsted blir det særlig viktig å påse at de ekstra ressursene til politiet som avtalen sikrer, også bidrar til et styrket polititilbud i distriktene.