Tirsdag pratet Scagnelli om New York-metoden til politiet i Oslo. Da han spaserte fra Oslo sentralbanestasjon til Politihuset på Grønland, fikk han et innblikk i hva politiet i Oslo strever med. – Slik trenger det ikke være. Politiet og politikere må bare bestemme seg, sier Scagnelli til Aftenposten.

New York har gått fra å være en av verdens farligste byer i 1970- og 80-årene til å bli en av de tryggeste. Politiet har slått hardt ned på alle typer kriminalitet.

Slik mener Michael Scagnelli at Oslo kan bli kvitt kriminaliteten:

Alle må fotfølges

Uteliggere. Narkomane. Småkriminelle. Tiggere. Pushere. Politiet må fotfølge disse gruppene nøye og arrestere dem for hver minste overtredelse av loven. En nulltoleranse for overtredelser må praktiseres. Politiet må ta alle for alt.

Slik gjøres det i Oslo:
Oslo-politiet startet i januar en aksjon for å slå ned på den åpenlyse narkotikaomsetningen. Flere selgere er blitt innbrakt av politiet og har fått bøter, fengselsstraffer eller er kastet ut av landet. Med aksjonen varslet politiet en ny linje der de også skulle slå ned på mindre overtredelser. Tigging er imidlertid lovlig i Norge.

Daglig innrapportering
Alt av kriminalitet må registreres i hvert lille distrikt og innrapporteres systematisk daglig til overordnede. Hver måned må politiet sammenligne månedstallene med tilsvarende tall for året før. Tallene må være nedbrytbare på hver enkelt kriminalitetsform. Tallene må tas aktivt i bruk hele tiden for å finne ut hvor, både geografisk og på hvilken type kriminalitet, politiressursene skal brukes.

Slik gjør de det i Oslo:
Det er innrapportering fra de som er på patrulje i den enkelte divisjon før en ny gruppe kommer på jobb til hvert skift. Ukentlig innrapportering fra seksjonene til toppledelsen. Rapport hver måned til kriminalstatistikken.

Utspørring
Hver uke må politiledelsen ta ut statistikken fra alle distriktene i byen. Ledelsen kaller deretter inn de distriktene som skårer dårligst på statistikken. De må møte til utspørring hvor de må forklare bakgrunnen for de dårlige resultatene. Hensikten med utspørringen er å finne ut hvordan resultatene kan forbedres og motivere til bedre arbeid. Krever at utspørrerne har satt seg godt inn i tallene.

Slik gjøres det i Oslo:
Den enkelte leder i seksjonen setter fokus på resultatoppnåelse og utfordringene i sine ledergrupper.

Konkrete strategier
Innen for hvert eneste lille kriminalitetsområde må politiet lage helt konkrete strategier og planer for hvordan de skal greie å redusere kriminaliteten. Det må ikke være papirplaner men planer for hvordan politiet faktisk skal gå frem.

Slik gjøres det i Oslo:
Har konkrete strategier for krimreduksjon på flere områder. For eksempel forsterket innsats mot vinningskriminalitet, med særlig vekt på boliginnbrudd. Et annet eksempel er strategi for bekjempelse av den åpenlyse narkotikaomsetningen.

Geografisk oversikt
Politiet må ha et system hvor de kan plotte inn hver enkelthendelse i et geografisk datasystem slik at de kan trykke på én knapp og se hvor kriminaliteten skjer i byen. Disse kartene må oppdateres daglig, med alle hendelser, slik at man kan sette inn politipatruljer der det skjer kriminalitet og utviklingen går i feil retning, og ikke fordele politiet likt over hele byen.

Slik gjøres det i Oslo:
Alle stasjonene som har et geografisk område de dekker har analyseenheter. Gjennom et geografisk informasjonssystem kan de se hvor ting skjer og hva som skjer hvor, slik at de kan sette inn ressurser der. Ressurser i et område settes inn etter behov og kriminalitetsutvikling. Har også mobile politiposter som er spesielt tenkt til slike oppgaver.

En av initiativtagerne for å få Michael Scagnelli til Norge, var politiinspektør Gro Smedsrud, stasjonssjef ved Manglerud politistasjon. Hun skal til New York i høst for å studere resultatene og innsatsen nærmere.

– Hvis vi aksepterer mer og mer av publikum og overser små lovovertredelser, er det en fare for at det skjer større ting, sier Smedsrud til Aftenposten. Hun mener det er en utfordring å ta all småkriminalitet.

– Det er en utfordring å gjøre det når vi har knappe ressurser, men det må ikke bli en unnskyldning slik at vi er med på å legalisere ulovligheter. Spesielt ovenfor unge er det viktig å komme fort inn og markere hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt, sier Gro Smedsrud til Aftenposten.

Professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Thomas Mathiesen, mener den tidligere politimesteren i New York overser flere sentrale ting i sin argumentasjon. Så lenge det fødes nye barn, vil nye generasjoner med lovbrytere komme til. – I tillegg må vi spørre oss hva som skal gjøres med dem som tas. Skal de få urimelig lange fengselsstraffer slik at man holder dem borte fra gatene, sier han til Aftenposten.

Mathiesen tror også at konsentrasjonen om småkriminelle fører til at bakmennene og markedene forblir.

– En nulltoleransepolitikk hos oss vil være helt feilslått. Isteden må det være avgjørende å bygge mye sterkere forebyggende sosiale tiltak. Store ressurser bør kanaliseres i denne retningen snarere enn til politiinnsats med vekt på drastisk nulltoleranse, sier Thomas Mathiesen til Aftenposten.