Du finner lederen nedenfor.

Under landsmøtet i Bergen tok delegat ole eikenes ordet og spurte om det ikke kunne utstedes et "tjenestebevis" for oss politipensjonister. Vi kunne i en nødsituasjon være en ressurs på et åsted, for eksempel ved en trafikkulykke. om vi da kunne "henge" på oss et bevis for at vi var politipensjonister ville vår hjelp på stedet få en større tyngde.

Vi leser og hører i media at politiet ikke lenger strekker til. Ingen politidistrikt kan vise til en uniformert utetjeneste som er tilstrekkelig slik publikum ønsker det. Det minner meg om noe tidligere polititjenestemann, jurist og lærer på Politiskolen Georg Vetti sa da opprettelsen av Politihøgskolen var i sin begynnelse. "Vi må aldri glemme at vi skal utdanne politifolk!", sa han. Gjøres det i dag? Jeg har hørt at studenter uttaler at de ikke vil gjøre "operativt politiarbeid ute i uniform". De mener åpenbart at når de har fått en akademisk utdannelse, så er politiarbeid med husbråk, arrestasjon av berusede personer, inngripen på offentlig sted etter løsgjengerloven § 17 ikke en jobb for dem.

I januar 1989 var jeg invitert av rikspolitisjefen i Sverige, Bjørn Eriksson, til å delta i et politiframtidssymphosium i Stockholm. Spørsmålet var om hva som ville påvirke det svenske samfunnet og derigjennom politiets virksomhet. jeg merket meg særlig professor Åke E. Andersson som både hadde ideer til hvordan man kunne rekruttere menn og kvinner til politiet, blant annet med innføring av verneplikt. Han framholdt at det ville være en betydelig restoppgave for politiet i framtida som "ikke utdannet" personell kunne ta seg av og at politiet ytterligere skaffet seg kompetanse til å ta de "vanskelige sakene". Hans modell var at høgskoleutdannet politipersonell behandlet straffesakene og lite utdannet vaktpersonell fikk ansvaret for patrulje og vakthold var en vei å gå. En form for verneplikttjeneste kunne avhjelpe dette som en tredje modell.

Dette er 20 år siden og vi i Norge har fått Politihøgskolen som utdanne politipersonell med høy kompetanse, hvorav fere mener de på denne bakgrunn må få tjeneste som "matcher" utdannelsen. Er vi kommet i en situasjon der myndighetene må se etter andre metoder og bruke de ressursene som allerede er på plass? Eller vil veien være den som helsevesenet i sin tid innførte da sykepleierne ikke lenger strakk til. Da etablerte man ordningen med hjelpepleiere.

I et orienteringsmøte norsk Politiforbund hadde med justiskomiteen for noen år siden, sa en av politikerne at politiet måtte vel kunne bestemme hva de ville ta av oppdrag. Politiavdelingssjef Olaf Ohnstad tok ordet og sa: "Det er folket som gir politiet oppdragene, vi er til for å utføre dem, helst alle sammen, men da må dere gi oss ressursene".

Vi i Politiets Pensjonistforbund, som har tjenestegjort i politiet, utgjør en betydelig ressurs. De feste av oss har mer enn 30 års tjeneste både på landet og i byene. la oss si at 2000 av oss sier oss villige til å bli rådgivere i visse situasjoner og oppdrag som kan løses med god politierfaring. Er justisdepartementet villig til å drøfte dette med oss?

Kjell R. Bjerke
Forbundsleder