– Politiets Fellesforbund legger til grunn at avtalepartene føler seg forpliktet til innholdet i avtalen. Det betyr at alle som har de beskrevne unntakene skal ha de beskrevne godtgjørelsene. Alternativet er at arbeidsgiver sørger for å sikre at de som ikke får økonomisk kompensasjon, heller ikke har unntak fra arbeidsmiljøloven, sier forbundslederen.

Du finner rundskrivet nedenfor, og under "Last ned" på høyre side. 

Felles rundskriv om ATB pr 1.10.09.

Politidirektoratet har sendt ut rundskriv 10/2009 "Nye arbeidstidsbestemmelser for ansatte i politi– og lensmannsetaten" og et brev av 18.9.09 "Kostnad knyttet til nye arbeidstidsbestemmelser for politi– og lensmannsetaten".

Både rundskrivet og brevet inneholder faktiske feil og fortolkninger organisasjonene ikke er enige i. I tillegg er organisasjonene sterkt kritisk til den manglende prosessen i forkant av skrivene, og at POD går ut med ensidige fortolkninger. Det er likevel grunn til å minne om at partene er enige på de aller fleste områder, og at det er svært uheldig å få for stor fokus på de områdene hvor vi er uenige.

Organisasjonene har vært tilbakeholdne med å kommunisere til etaten de uenighetene som har vist seg etter avtalens inngåelse. I lys av den situasjonen som har vært i etaten, har vi sett det mest tjenlig å søke enighet på disse områdene med POD, for å hindre mer uro. Når POD velger å sende ut sine fortolkninger ensidig, ser vi oss nødt til å redegjøre for hva organisasjonene mener. Vi oppfordrer likevel våre medlemmer på alle nivåer til ikke å sette noen av de områdene det er uenighet om, på spissen.

Organisasjonene vil benytte anledningen til å påpeke at arbeidsmiljøloven gjelder i Politi- og lensmannsetaten. På alle de områdene hvor det ikke spesifikt er unntak ved forskrift, som for polititjenestemenn vedrørende § 10-6 nr 1 - 9, eller det er avtalt unntak, skal man forholde seg til arbeidsmiljøloven.  Det er derfor viktig at både ledere og arbeidstakere kjenner arbeidsmiljølovens bestemmelser, i denne sammenheng kapittel 10 om arbeidstid.

Tvisteløsning av Kompenserende hvile / Annet passende vern
Den særskilte nemnda skal først behandle tvisten 23.11.09, og nemndas avgjørelse skal iverksettes innen 14. desember 2009. Organisasjonene har akseptert at det er statens fortolkning som gjelder inntil nemndas avgjørelse foreligger. Vi anbefaler at man ikke endrer den praksis som har vært fulgt ved tjenestestedene, i tiden fram til avgjørelsen foreligger.

Virkeområde, § 1 nr 2 g) Øvrige stillinger i situasjoner der ...
Organisasjonene er uenige i POD's tolkning av §1 pkt 2 g) øvrige stillinger ..., og jobber med måter å løse denne uenigheten på i POD eller på sentralt nivå.

§ 4 Ordinær tjenesteliste
I forbindelse med bl.a. omsorgspermisjon skal godtgjørelse for variable tillegg for tjeneste på helge-, høytidsdager og høytidsaftener med beregnes jf. Fellesbestemmelsenes § 11.  Politidirektoratet har i rundskrivet tatt med følgende: 

"For tjenestemenn som tidligere har fulgt fellesbestemmelsene sine regler, innebærer avtalen en endring knyttet til tjeneste på helge- og høytidsdager, høytidsaftener og onsdag før skjærtorsdag etter kl. 1200, dersom tjenesten ikke tillater at det skal gis fri. Etter atb skal det settes opp egne lister for denne tjenesten, mens det etter fellesbestemmelsen er de løpende listene som gjelder."

Organisasjonene mener at det skal beregnes variable tillegg for tjeneste på helge-, høytidsdager og høytidsaftener for tilsatte som følger ATB. Intensjonen i Fellesbestemmelsene er at tilsatte i omsorgspermisjon skal ha det de ellers ville ha tilkommet i sitt ordinære tilsettingsforhold.

§ 5, pkt 5c) - Arbeidsfri periode kortere enn 8 timer - oppgjør for ny fridag
I stedet for å gi ny fridag, er det i den nye avtalen åpnet for å avtale noe annet:

"Kompenserende hvile skal i tilfeller som nevnt i § 5, pkt. 5 C normalt gis innen 48 timer. Dersom dette unntaksvis ikke er mulig, skal det i tillegg gis en fridag av normal arbeidsdags lengde, om ikke annet er avtalt."

I rundskrivet fra POD blir det angitt hvordan dette skal godtgjøres:

"Ved utbetaling av ny fridag, godtgjøres dette med ordinær timebetaling for en normalarbeidsdag på 7,5 timer."

Organisasjonene påpeker at avtalepartene er enige om at dette skal avtales med den enkelte tjenestemann i hvert enkelt tilfelle. Et tilbud om ordinær timebetaling trenger den enkelte ikke akseptere.

Tidligere var det ikke lov å kjøpe ut denne fridagen, den måtte avvikles i løpet av 14 dager. Ut fra formålet med fridagen, anbefaler vi fortsatt at denne avvikles så snart som mulig etter de(n) arbeidsøkten(e) den skal kompensere for, senest innen 14 dager. Dersom det avtales at den ikke skal avvikles, bør den etter organisasjonenes mening ansees som overskytende tid, og godtgjøres med overtid.  Verken PODs eller organisasjonenes forslag til løsning er bindene for de som egentlig skal inngå avtalen.

§ 5 pkt 4 bokstav b - Utvidet arbeidsperiode
I bestemmelsen fremkommer det at:

"Summen av ordinære arbeidsperioder kan utvides til maksimalt 54 timer i løpet av syv dager (gjennomsnittsberegnes)."

Dette er et unntak fra arbeidsmiljølovens krav til maksimalt 48 t alminnelig arbeidstid i løpet av på 7 dager. POD er av den formening at dette er klokketimer. Organisasjonene er enig i at det er ment klokketimer i arbeidsmiljøloven.

I avtalen om unntak fra denne regelen, og adgang til å avtale inntil 54 timer på tjenestelistene, har organisasjonenes forutsetning vært at omregnet tid skal benyttes. Årsaken til at Justisdepartementet og organisasjonene i sin tid avtalte at omregnet tid skal benyttes var begrunnet i at arbeid på natt og søndager er mer belastende, og at beregnet tid for reservetjeneste/beredskapsvakt utenfor tjenestestedet ikke skal telles med. Dette må sees i sammenheng med at det er en utvidelse av Aml maksimale arbeidstid i løpet av sju dager, og de belastningene som slike lister medfører.

Dokumentasjon for at Justisdepartementet, Politidirektoratet og organisasjonene til nå har ment at omregnet tid skal benyttes, finnes i det faktum at omregnet tid brukes i TTA ift til denne bestemmelsen.

Dersom Politidirektoratet ville endre på dette, måtte det vært tatt opp under forhandlingene.  Organisasjonene har sagt seg villig til å forhandle videre om praktiske løsninger av dette spørsmålet.

Mange tjenestelister i politiet innebærer større belastninger enn tjenestelister i henhold til Aml ordinære bestemmelser. Vernetjenesten og verneombudene er viktige samarbeidspartnere ved drøfting av tjenestelister, og det skal ved bruk av unntak fra Aml gjennomføres risikovurderinger av listene.

Utvidet arbeidstid og iverksettelse av nye tjenestelister
Tjenestemenn/kvinne i stilling nevnt i avtalens § 1 pkt. 2 bokstav a til f, får en time ekstra pr. uke tillagt sin ordinære arbeidstid.

Organisasjonene deler PODs oppfating hva gjelder intensjonene om utvidet arbeidstid. Derimot er det ikke forutsatt at den ekstra timen skal ha virkning fra mandag 5.10.2009. Vår forståelse er at den ekstra timen skal innarbeides i tjenestelisten, og "Politimesteren skal i samråd med driftsenhetsledere eller tilsvarende sørge for tjenestelister ved enhetene", jf ATB § 4.

Arbeidet med å etablere nye tjenestelister forutsetter drøftinger lokalt. Derom arbeidet med nye lister er iverksatt, og beslutningen dermed er tatt om at distriktet skal innplassere en utvidet arbeidstime, så skal tillegget for den utvidede time utbetales fra 1.10.09.

Antall som er omfattet av avtalen og kostnader
I PODs brev av 18.9.09 til politimestrene m.fl. hevdes det at partene ble enige om at tillegg etter § 10 pkt 9 nr 1 skulle begrenses oppad til 6200 ansatte. Med denne begrunnelse pålegges de lokale parter i fellesskap å komme frem til hvem som skal få tillegget etter gjeldene retningslinjer innenfor de tildelte rammen. 

Partene har ikke blitt enige om antallet på 6200.  Dette er et tall som POD har brukt for å beregne kostnader, og som ikke har vært drøftet eller forhandlet med organisasjonene. Vi ba om å få innsyn i hvordan POD beregnet kostnadene og fordelingen, men det fikk vi ikke. Det er POD som har fastsatt tallene og beregningsmetodene, og organisasjonene har ikke hatt noen innvirkning på dette. Vi har heller ikke vært involvert i fordelingen av midler til politidistriktene/særorganene.

Organisasjonene anser at det er arbeidsgivers ansvar å finansiere en inngått avtale, og når vi ikke har fått innflytelse på hvordan dette skal beregnes og fordeles, må i alle fall arbeidsgiver bære dette ansvaret alene. For øvrig har ikke organisasjonene de samme mulighetene til å kontrollere tallmaterialet som arbeidsgiver.

Vi har forhandlet om en avtale der det fremgår hvem som skal ha tillegg og i hvilke situasjoner.  Dette fremkommer direkte av avtalen. På de områdene det ikke oppnåes lokal enighet om arbeidstakere er omfattet av avtalen, er det partene i avtalen som tolker den.  Det er ikke de tildelte midler som styrer om en eller flere arbeidstakere skal tilståes de tilleggene som avtalen regulerer. Det er arbeidsgivers ansvar å utbetale de tilleggene som er avtalt i ATB, i det omfanget som følger av avtalen, ikke tildeling av midler.

Det er heller ikke relevant for vurderingen om POD ensidig legger inn nye forutsetninger for utbetaling i ettertid, som for eksempel krav om at politiførste- og overbetjenter skal gå i døgnkontinuerlig turnus.