![Politiets fellesforbund [picture/logo]](gfx/logo130.jpg){kind=logo}
Får kritikk for langtidsbruk av glattcelle
Så langt i år har 1453 personer sittet over 48 timer i glattcelle i Norge. Bare i Oslo politidistrikt har 47 av dem sittet over tre dager lengre enn loven tillater. Årsaken er mangelen på varetektsplasser.
Norge har i flere år fått kritikk av FNs torturkomité (CAT) og Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) fordi de lar personer sitte for lenge på glattcelle i politiarrest.
Ledelsen ved Oslo politidistrikt har flere ganger forsøkt å ta opp problematikken med Politidirektoratet og justisdepartementet, i håp om å få en løsning på problemet.
Visepolitimester Hans Halvorsen mener mangelen på varetektsplasser er uholdbar. Etter at de sist uke hadde ti personer som satt over tiden på 48 timer, skrev de et nytt brev til Politidirektoratet.
– Dette er en situasjon vi har jobbet med i mange år og som ikke er akseptabel. Ikke for politiet og definitivt ikke for de innsatte. Vi vil at Oslo fengsel skal bli et varetektsfengsel. Vi trenger flere varetektsplasser i Oslo slik at vi får folk ut av arresten, sier Halvorsen til Aftenposten.
For tre år siden kom forskriften om bruk av politiarrest i Norge. Forskriften sier at innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Pågrepne personer kan dermed sitte lenger hvis det ikke er ledige fengselsplasser eller de plassene som er ledig ligger langt unna geografisk.
– Men hvis politiet ikke gjør nok for å finne ledige plasser eller ikke benytter seg av ledige plasser i området, er det brudd på forskriften. Den er ganske streng, sier Asbjørn Gran i Politidirektoratet til Aftenposten.
Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i justisdepartementet synes situasjonen er beklagelig.
– Det er beklagelig at folk blir sittende over 48 timer i arrest. Vi har i flere år hatt problemer med lange soningskøer i Norge og for å klare å avvikle de har vi i lengre tid hatt høyt belegg ved fengslene. Nå som soningskøene er borte ønsker vi å ha et lavere belegg. Det betyr at det vil være mulig å tilby flere varetektsplasser i fengslene, sier Aas-Hansen.
Hun tar den internasjonale kritikken for bruken av glattcelle på alvor.
– Det gjør vi. Det er ikke hyggelig å få kritikk. Vi tror at en nedbygging av soningskøene, økt fengselskapasitet og bedre kommunikasjon mellom politi og kriminalomsorg vil føre til bedring, sier statssekretæren til Aftenposten.
Ledelsen ved Oslo politidistrikt har flere ganger forsøkt å ta opp problematikken med Politidirektoratet og justisdepartementet, i håp om å få en løsning på problemet.
Visepolitimester Hans Halvorsen mener mangelen på varetektsplasser er uholdbar. Etter at de sist uke hadde ti personer som satt over tiden på 48 timer, skrev de et nytt brev til Politidirektoratet.
– Dette er en situasjon vi har jobbet med i mange år og som ikke er akseptabel. Ikke for politiet og definitivt ikke for de innsatte. Vi vil at Oslo fengsel skal bli et varetektsfengsel. Vi trenger flere varetektsplasser i Oslo slik at vi får folk ut av arresten, sier Halvorsen til Aftenposten.
For tre år siden kom forskriften om bruk av politiarrest i Norge. Forskriften sier at innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Pågrepne personer kan dermed sitte lenger hvis det ikke er ledige fengselsplasser eller de plassene som er ledig ligger langt unna geografisk.
– Men hvis politiet ikke gjør nok for å finne ledige plasser eller ikke benytter seg av ledige plasser i området, er det brudd på forskriften. Den er ganske streng, sier Asbjørn Gran i Politidirektoratet til Aftenposten.
Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i justisdepartementet synes situasjonen er beklagelig.
– Det er beklagelig at folk blir sittende over 48 timer i arrest. Vi har i flere år hatt problemer med lange soningskøer i Norge og for å klare å avvikle de har vi i lengre tid hatt høyt belegg ved fengslene. Nå som soningskøene er borte ønsker vi å ha et lavere belegg. Det betyr at det vil være mulig å tilby flere varetektsplasser i fengslene, sier Aas-Hansen.
Hun tar den internasjonale kritikken for bruken av glattcelle på alvor.
– Det gjør vi. Det er ikke hyggelig å få kritikk. Vi tror at en nedbygging av soningskøene, økt fengselskapasitet og bedre kommunikasjon mellom politi og kriminalomsorg vil føre til bedring, sier statssekretæren til Aftenposten.
Tips en venn