Likestilling– og diskrimineringsombudet (LDO) arrangerer denne høsten flere kurs i hele landet angående mangfold og likestilling i arbeidslivet og om hvordan man skal imøtekomme aktivitets– og rapporteringsplikten.

21. september ble kurset arrangert i Oslo, og PF var representert ved likestillingsutvalget.

I første del av konferansen var temaet nye krav i loven og foredragsholdere var juristene Anne Kirsti Lunde og Åsulv Solstad fra LDO. Det ble sagt noe om hva som i dag regnes som diskriminering, forbudet mot direkte diskriminering, adgangen til å forskjellsbehandle, mulighet for positiv særbehandling etter likestillingsloven og hva loven sier om aktivitets– og rapporteringsplikten.

Forbudet mot direkte diskriminering ble eksemplisifisert med blant annet graviditet, alder og kjønn. Det vil si at det f.eks er ulovlig å ikke kalle inn søkere til jobbintervju grunnet graviditet, alder eller på bakgrunn av kjønn.

Videre var det snakk om ulovlig trakassering etter Arbeidsmiljølovens paragraf 4 hvor det er tilstrekkelig at trakasseringen har hatt denne virkningen og ikke et krav om hvorvidt hensikten var å trakassere, men at det samtidig er krav til en viss styrke. Hvis trakasseringen er tilstrekkelig grov er det nok med et enkelttilfelle. Arbeidsgiver har en klar plikt til å forebygge og beskytte de ansatte mot trakassering. LDO saksbehandler ikke saker om trakassering, disse må innfor rettsapparatet.

LDO mottar mange saker ang diskriminering i forbindelse med graviditet. Disse sakene dreier seg f.eks om at gravide ikke får forlenget sitt vikariat eller at gravide som ikke kan være tilstede under hele vikariatet ikke frå jobben, osv. Med tanke på at lovgiver har presisert det ekstra sterke stillingsvernet nettopp i forbindelse med graviditet er dette viktig at blir fulgt opp.

I enkelte tilfeller er det adgang til positiv særbehandling. Ulik behandling som fremmer likestilling for de grupper som er vernet er ikke i strid med loven. Det er f.eks lov å oppfordre en underrepresentert gruppe til å søke på en bestemt stilling. Det er også lov til å kalle inn personer fra en underrepresentert gruppe til jobbintervju. Det er dessuten lov å ansette en søker fra en underrepresentert gruppe dersom denne er tilnærmet likt kvalifisert som annen søker. Som en mal på når underrepresentasjonen trår i kraft er tallet 40-60 et utgangspunkt. Det som derimot ikke er lov er å øremerke/forbeholde en stilling til et kjønn. Positiv særbehandling er ingen plikt, kun en mulighet.

Hva sier loven om aktivitets– og redegjørelsesplikten?

Arbeidsgiver skal jobbe aktivt, målretta og planmessig. Aktivitetsplikten tilsier at arbeidsgiver er forpliktet til å iverksette konkrete tiltak. Det skal jobbes systematisk etter egen plan slik at de ansvarlige er klare over hva som er deres forpliktelser. Den planmessige jobbingen må evalueres for å se om målene er nådd. Dersom målene ikke er nådd må spørsmålet selvsagt stilles om hva man konkret skal iverksette.

Aktivitetsplikten omfatter både rekrutteringsprosessen og lønn– og arbeidsvilkår.

Aktivitetsplikten gjelder for alle bedrifter angående kjønn, uansett størrelse på bedriften, både i det offentlige og det private. Aktivitetsplikten stiller krav og målretta og planmessig aktivitet.

Redegjørelsesplikten skal utøves ved at rapport om likestilling skal legges ved årsrapporten. Oversikten skal være en systematisk oversikt over tilstanden i bedriften angående kjønn, lønn, ledelse og arbeidstid.


Merete Kvaal Martinsen
Leder likestillingsutvalget