Du finner hele leserinnlegget nedenfor.

Politidirektøren vil tenke nytt, og leder av Politiets fellesforbund vil ha en diskusjon om hvordan man skal jobbe i norsk politi. Begge vil styrke oppklaringsprosenten og tilrettelegge bedre for å løse store kriminalsaker. Dette er bra, men det blir noe fundamentalt galt hvis vi glemmer en viktig del: Det forebyggende arbeidet!

Hva sier statistikken om kriminalitet som ikke er begått? Er det ikke viktig at barn og ungdom blir stoppet tidlig i en kriminell løpebane? Hva betyr det at vi har et lokalt politi som samarbeider tett med kommunale enheter, skoler og foreninger i forebyggende arbeid? Eller at vi har polititjenestemenn som folk er på fornavn med, som kjenner og kjennes av folk flest?

Jeg tror at stor kriminalitet starter i det små, at den kriminelle kimen legges i barne- og ungdomsårene. Jeg er bekymret for en politiledelse som er så fokusert på kriminalstatistikk og samordning av kompetanse at det mest synlige, det vil si den lokale forankringen, blir borte.

Regjeringen vedtok før jul at lensmannskontorene i Follo politidistrikt skal fjernes. Mye tyder dessverre på at dette er et første skritt mot å fjerne hele lensmannsetaten i vårt land. Det er skuffende å registrere at dette skjer praktisk talt uten offentlig debatt.

I forrige stortingsperiode kom det store ord om betydningen av lokal forankring og forebyggende arbeid i lokalmiljøer. På Stortinget har det også kommet klare innsigelser mot denne utviklingen. I flere Follo-kommuner var det stor mobilisering og underskriftsaksjoner for å bevare lensmannskontorene, og lokalpolitikere har uttalt seg klart og tydelig. Dette uttrykker en reell bekymring for å miste noe av vår trygghet.

La meg legge til at folk i mitt område som vil bruke kollektiv transport for å oppsøke vårt politikammer må reise gjennom fem kommuner og inn i den sjette. Underveis passerer vi minst to andre politistasjoner. Er det virkelig slik vi vil ha vårt framtidige politivesen?