– Jeg synes ikke sammenslåing av politidistrikt er svaret på utfordringene politiet står overfor. Vi har nettopp gjennomført politireformen, sier Johannessen til Ukeavisen Ledelse.

Han har fått mange negative reaksjoner fra sine medlemmer på Killengreens utspill om sammenslåing av regioner. Forbundslederen mener det er andre tiltak enn strukturendringer som må til. Han ønsker å endre kriteriene som lederne i politiet blir målt på. I dag måles politiet på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid.

– Det er altfor enkelt. Det er bare å taue inn slitne narkomane for besittelse av narkotika for å pynte på den statistikken. Det sier lite om politiet er gode på organisert kriminalitet og forebyggende arbeid. Vi trenger bedre samarbeidskultur, ikke ny struktur, sier Johannessen til Ukeavisen Ledelse.

Han vil heller premiere lederne for god samhandling på tvers av distrikter, for forebygging, utadrettet arbeid og for internt arbeid.

– Jeg er ikke så naiv at jeg tror verden endrer seg bare med organisatoriske grep, men vi blir nødt til å tenke «større» i politiet. I tillegg må vi se på vår arbeidskultur for å jobbe smartere. Det jeg ser for meg, er først og fremst økt og formalisert samarbeid mellom distriktene, samtidig må vi bygge opp og dele kompetanse. Men så kan det hende dette ikke er nok, da må vi våge å si at noen av de minste politidistriktene i dag er for små til å håndtere fremtidens kriminalitet, sier Killengreen til Ukeavisen Ledelse.

Hun mener flere må bli bedre på etterretning og på samhandling med andre lands politi.

– Før kjente lensmannen sine kjeltringer, sånn er det ikke lenger. Vinningskriminelle flytter seg raskt mellom land og distrikter. Volden blir grovere, og det blir mer vold i nære relasjoner. Politiet må kunne håndtere saker om menneskehandel og tvangsekteskap. Dette er typer saker der ofrene er nøkkelpersoner, og det krever en annen arbeidsform fra politiets side, for eksempel kulturkompetanse. Det er en kjempeutfordring. Derfor må vi hele tiden tenke nytt. Jobben blir å ha et politi i samsvar med samfunnsutviklingen og med gode IT-verktøy og kompetanse, slik at det gjør det mulig å samhandle bedre enn i dag, sier politidirektøren til Ukeavisen Ledelse.

Killengreen ønsker å honorere de politimestrene som har en god balanse mellom oppklaringsprosent og prioritering av arbeid med større saker innen organisert kriminalitet eller forebyggende arbeid blant ungdom. Hun lover at politimestrene skal måles på dette fremover.

En intern arbeidsgruppe jobber nå med å meisle ut nye målekriterier som skal settes i verk internt fra 2011. Belønningen skal være mer penger og tilføring av kompetanse.

– Når man har begrensede ressurser og krav om oppklaringsprosenter hengene over seg, vegrer man seg ofte for å ta de store sakene, sier politidirektøren.

Professor Paul Larsson på Politihøgskolen mener det ikke har skjedd en ny omdreining i den organiserte kriminaliteten som øker behovet for nye strukturer på politidistriktene.

– Sammenslåing av politidistrikt er ikke det første jeg ville gjøre hvis jeg var politidirektør. Det ville vært langt ned på min prioriteringsliste. Jeg tror det er helt andre grep som må til, sier professoren til Ukeavisen Ledelse.

Han mener det mest fornuftige er å bruke politiressursene lokalt, til å spane, registrere og hindre lokale miljøer å utvikle seg.

– Nesten all organisert kriminalitet er lokalt forankret, derfor er dette først og fremst lokale problem, sier Paul Larsson til Ukeavisen Ledelse.