– Økt bruk av straff har vært en totalt mislykket strategi i norsk narkotikapolitikk, sier tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund til Aftenposten.

Han mener satsingen på straff har hatt negative konsekvenser. Den har medført enorme kontrollutgifter som har gått på bekostning av sosial- og helsepolitiske tiltak til forebygging og behandling, og har ført til omfattende vinningskriminalitet. Satsingen på straff har påvirket prisnivået og dermed lagt grunnlaget for organisert kriminalitet, nasjonalt og internasjonalt.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, mener det satses for lite på forebygging i norsk narkotikapolitikk. 

– Det blir satset alt for lite på forebygging, behandling og ettervern. Grunnprinsippet i norsk narkotikapolitikk må fortsatt være at all narkotika er forbudt. Det er ikke lov å gi opp kampen mot narkotika. I respekt for alle som er berørt av problemet, må samfunnet i stedet styrke innsatsen. Et markert politisk hovedmål må være å redusere rekrutteringen. Kriminalpolitiske virkemidler og sosialpolitiske må brukes parallelt, sier forbundslederen.

I følge Statistisk sentralbyrå ble det i 1980 anmeldt 2000 narkotikalovbrudd, mens i 2009 var tallet 40 000.

– Det mest frastøtende ved strafferegimet er likevel den brutale behandlingen av dem som går inn og ut av fengslene, som lever i misbruksmiljøer og finansierer sitt liv, sitt misbruk, sin narkogjeld og sine bøter ved deltagelse i narkoomsetning og i omfattende vinningskriminalitet. Dette er nødvendiggjort av prisnivået på narkotika som er et produkt av politikken, sier Lund til Aftenposten.

Per Sandberg, leder av justiskomiteen, mener bruken vil øke hvis Norge avkriminaliserer bruk og besittelse av hasj og marihuana.

– Det er jeg helt overbevist om. Og for myndighetene vil kostnadene – i form av sykehus, støttefunksjoner, og rehabilitering – øke voldsomt. Jeg registrerer gang etter gang at fagmiljøene blir veldig ensrettede. Vi som politikere må ta et samlet hensyn og lage flere scenarier for hva som skjer i det øyeblikket man liberaliserer, avkriminaliserer eller legaliserer bruk og besittelse, sier Sandberg til Aftenposten.

Han synes det blir feil å se på tallene for straffereaksjoner for å begrunne argumentasjonen.

– Mobiliteten på tvers av landegrensene har økt, og resultatet er at vi må bruke mer ressurser. Vi må lete etter nye verktøy, gi politiet muligheter, ha mer grensekontroll og ikke gi opp kampen, sier Per Sandberg til Aftenposten.

Til tross for signaler om strenge straffer og politiforfølgelse viser undersøkelser fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) at cannabis og marihuana stadig er utbredt. Det fører til avstand mellom myndighetens og folks rettsoppfatning.

– Hvis vi bruker det tyngste apparatet vi har, politi, domstol og fengsel, på handlinger som likevel begås i stor utstrekning kan det resultere i tillitskrise mellom myndigheter og befolkningen, sier Hedda Giertsen, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitet i Oslo, til Aftenposten.

Hun er bekymret for konsekvensene av å bruke økt straff i narkotikabekjempelsen, og mener de strengeste straffereaksjonene bør forbeholdes de største truslene.

– Mange frykter en politisk død hvis de tar til orde for avkriminalisering. Det oppfattes som synonymt med å være for narkotika og si man ikke synes det gjør noe om barna dine skal begynne med narkotika. De aller fleste er enige om at rusmidler bør begrenses så langt som mulig, men uenige om fremgangsmåter og hva som bør vøre ulovlig og regulert, sier Giertsen til Aftenposten.

Anette Gultvedt, leder i Norsk narkotikapolitiforening, mener også at straff alene ikke har noen effekt på tunge misbrukere. Likevel ønsker hun ikke å avkriminalisere narkotika.

– Våre tyngste rusmisbrukere trenger behandling og oppfølging som er individuell tilpasset og, hvor behandlingsapparatet har en stor porsjon raushet i forhold til den enkeltes behov og utfordringer. Jeg kan heller ikke se at avkriminalisering vil gjøre det mindre attraktivt å omsette narkotika illegalt. Alkohol er tillatt i Norge, men vi har likevel smuglersprit og hjemmebrent, sier hun til Aftenposten.