Da regjeringen la fram statsbudsjettet for i år, ble politiet utpekt som vinneren av nye milliarder. Justisminister Knut Storberget opplyste at politibudsjettet var økt med 1,3 milliarder kroner, og forventet seg mer politikraft, mer oppklart kriminalitet og mer trygghet. Han fortalte stolt at regjeringen i 2009 og 2010 hadde lagt til rette for over 1000 nye årsverk i politi- og lensmannsetaten, og doblet opptaket på Politihøgskolen. Fra i fjor til i år gjør budsjettet det mulig å øke antallet politiårsverk med 106, sa Storberget.

Det var i oktober. To måneder ut i budsjettåret forteller VG at politidistriktene må redusere antallet stillinger med om lag 360 i år. Politiet trenger penger til nytt datautstyr. Mens justisministeren i oktober forventet mer oppklart kriminalitet, sier kriminalsjefen i Asker og Bærum, Nina Bjørlo, nå at distriktet må velge bort å etterforske vinnings- og narkotikaforbrytelser.

De fleste av oss trodde vel at den negative trenden ble snudd da Arne Johannessen og Knut Storberget ble enige om en ny arbeidstidsavtale for politiet i fjor. Aktiviteten økte i politidistriktene utover høsten, og politiet oppklarte langt flere saker i siste halvår enn i første. Og med økningen i tallet på nye politistudenter, skulle politiet ligge godt an til å få den bemanningen Politidirektoratet mener er nødvendig fram til 2020.

Men så enkelt er det altså ikke. Statlige organer får tildelt rammer for antall stillinger de kan opprette. I tillegg kommer penger til drift og til investeringer. Hvis det mangler drifts- og investeringsmidler, er det mulig å la være å fylle opp alle stillingshjemlene. Det er åpenbart det som nå skjer i politiet. Når politimestrene får beskjed om å spare, kutter de stillinger, ikke andre driftsutgifter.

Justisdepartementets politiske ledelse har vært taus i denne saken. Det bør den ikke være. For nå er den under mistanke for å trikse med tall, mer enn å fikse stillinger.