Torsdag gikk Kripos ut i Aftenposten og advarte mot konsekvensene av at Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv. De mener Norge risikerer å bli en frihavn for kriminelle når teleselskapene om kort tid reduserer lagringstiden for trafikkdata.

– Jeg har stor forståelse for Kripos' argumenter. Det er et paradoks at Frp, som tradisjonelt ønsker å gi politiet alt nødvendig verktøy for å bekjempe kriminalitet, nå stiller seg helt på sidelinjen i denne saken fordi vi har tatt standpunkt for tidlig. Jeg vil jobbe for at Frp snur. Og det er mitt inntrykk at det er mange i Frps stortingsgruppe som tenker som jeg, sier Hans Frode Asmyhr (Frp) i justiskomiteen til Aftenposten.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, mener at hvis Frp skal ha troverdighet som lov-og-orden-parti, må partiet snu.

– Sandberg har sagt at hvis han får dokumentert det politifaglige behovet, så er han villig til å vurdere saken på nytt. Frp vil miste troverdighet i sin kriminalpolitikk hvis ikke partiet nå snur, etter så klare signaler fra Kripos, sier Johannessen til Aftenposten.

Per Sandberg, nestleder i Frp og leder i justiskomiteen, mener det er åpenbart at kriminalitetsbekjempelsen rammes når selskapene kutter lagringstiden.

– Og det kan vi ikke være med på. Den dagen Stortinget skal ta stilling til direktivet kan det ha skjedd mye som fører til at Frp må ta en ny vurdering. Men foreløpelig er vi ikke der. Nei-vedtaket var tatt på prinsipielt grunnlag, basert på personvernhensyn i Frps prinsipprogram. Når nye momenter dukker opp, tar vi det innover oss. På vårt landsmøte i april kan det også bli vedtak om at Frp vil gå for en folkeavstemning, sier Sandberg til Aftenposten.

Trine Skei Grande, påtroppende leder i Venstre, reagerer sterkt på Kripos sine påstander.

– Vi kan ikke ha det slik at alle borgere overvåkes til enhver tid. Dette er uttrykk for holdninger som preget Stasi-regimet i Øst-Tyskland, der man samlet inn mest mulig informasjon om borgerne, sier hun til Aftenposten.

Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Stopp Datalagringsdirektivet, mener Kripos bløffer når man sier at et nei til direktivet vil få dramatiske konsekvenser. Han påpeker at politiet siden 2005 har hatt mulighet til å innhente trafikkdata som bevissikring i konkrete saker.

– Å masseovervåke befolkningen vil selvsagt være nyttig for politiet, det sier seg selv, men det er selvsagt helt uspiselig i et demokrati. Derfor møter også direktivet motstand i rettsvesenet rundt om i Europa, sier han til Aftenposten.