Leserinnlegget sto på trykk i avisen Østlendingen fredag 19. mars, og det er gjengitt i sin helhet nedenfor.

Den norske politiutdanningen er en treårig høyskoleutdannelse. Andre studieår er et praksisår, der studenten blir utplassert på en politistasjon eller et lensmannskontor og følger vaktlisten/arbeidsplanen til en erfaren politibetjent - en veileder. I praksisåret går studentene med uniform, de kjører uniformert tjenestebil, de skriver rapporter, de tar avhør, de vitner i retten... Kort sagt: De lærer seg å bli politifolk ved å fungere som politifolk. Dette får de ikke en krone for.

I et etisk perspektiv, kan en lett finne det betenkelig at politistudenter må betale - i form av å ta studielån eller tære på sparekontoen - for å være med å hente ut lik, anvende tvangsmidler, bistå barnevernet i vanskelige saker, rykke ut til trafikkulykker og andre alvorlige hendelser, og forøvrig delta i det brede spekter av arbeidsoppgaver som tilligger etaten. Politistudenter gis også et stort ansvar, ved at de er med å treffe beslutninger på de oppdrag de deltar i; beslutninger som i mange tilfeller utgjør en stor inngripen i enkeltmenneskers frihet. De fleste nordmenn tror ikke sine egne ører når de får høre at politistudenter ikke får noen form for lønn i praksisåret.

Noen vil si at politistudentene ikke bør få noe for den jobben de gjør, fordi de er under veiledning, og dermed ikke gjør et fullverdig arbeid. En student kan selvsagt ikke sammenlignes med en ferdig utdannet politibetjent, men studentene utgjør - og har alltid utgjort - en ressurs for etaten. På mange tjenestesteder erstatter studenten veilederens makker (= faste arbeidskollega), og makkeren blir således frigjort på tjenestelisten. Og i mange tilfeller er det studenten som skriver anmeldelser og andre rapporter, fordi dette gir god trening til eksamen i tredje studieår. Som kjent, utgjør politirapporter et vitalt bidrag til etatens saksproduksjon.

En kan trekke klare paralleller til lærlingeordningen: Lærlinger får en lønn tilsvarende en viss prosentandel av det man tjener som ferdigutdannet. Det synes ulogisk at denne ordningen ikke også skal gjelde for politistudenter, som fra dag én deltar i den ordinære tjenesten, og som i mange tilfeller ikke blir spart for selv de mest alvorlige og belastende oppdragene. Nå skal det sies at politistudenter går til tjenesten med stor glød, og det er en kjent sak at de er de første til å ville være med når en hendelse inntreffer. Denne høye motivasjonen forsterker grunnlaget for å innføre «lærlingelønn».

I praksisåret er studentene underlagt strenge regler for bierverv/ekstrajobb, nettopp fordi de utfører polititjeneste. Jobber innen psykiatri, vekterbransjen, fengselsvesenet, mv., er stort sett utelukket. Når man i tillegg har turnustjeneste med sterkt varierende arbeidstider, er det for mange begrenset hva man kan ta av ekstrajobber. Politistudenter er på dette området vesentlig dårligere stilt enn andre studenter.

Innføring av «lærlingelønn» i praksisåret vil utvilsomt være med å øke søkerantallet til Politihøgskolen, noe som kan komme godt med nå som det skal tas opp et rekordhøyt antall politistudenter - 720 til høsten. Flere søkere betyr bedre kvalitet på den kommende studentmassen, fordi opptaksnemndene har flere å velge blant.

Den siste tiden har det i media vært fokus på at nyutdannede politifolk vil jobbe i byene, og at mange lensmannskontorer i utkantstrøk ikke får søkere. Studentlaget til Politiets Fellesforbund (PF-studentene) har derfor foreslått at det innføres økonomisk kompensasjon i praksisåret, mot at studentene får et pliktår etter endt utdanning. Noen steder eksisterer denne ordningen allerede, ved at enkelte politidistrikt gir stipend til studenter som forplikter seg til å tjenestegjøre ved et bestemt lensmannskontor når de er ferdig utdannet. For mange lensmannskontorer kan dette være den eneste måten å få arbeidskraft.

Ved å innføre økonomisk kompensasjon for politistudenter i praksisåret, vil mange problemstillinger bli løst, og politistudentene vil slippe å måtte betale for å utføre politioppgaver. Med det fokus som nå er på bemanningsproblemer i etaten, varer det forhåpentligvis ikke lenge før også politistudenter får sin fortjente «lærlingelønn». I mellomtiden fortsetter de å jobbe gratis.

Paul F. Henriksen
Styremedlem i PF-studentene