Det er 10 år siden Stortinget vedtok å opprette det nye politidirektoratet. Videre ble politidistriktene slått sammen til større enheter. Motstandere og tvilere ble viftet av med løfter om langt bedre ressursutnyttelse og mer synlig politi i gatene. Nå får politiadministrasjon og politikere sine argumenter og løfter i retur fra riksrevisor Jørgen Kosmo med krav om å dokumentere resultater. Politidirektoratet var for øvrig en av de statlige virksomhetene som Riksrevisjonen var mest kritisk til ifjor, og det gjør ikke saken bedre at det har skjedd lite med tidligere års anmerkninger.

Budsjettene til politi- og lensmannsetaten er økt fra 4,1 til 11,1 milliarder kroner i løpet av de siste 15 årene, og man har fått 33 prosent flere stillinger i samme periode. Likevel har politiets oppklaringsprosent falt, og da er det høyst betimelig av riksrevisor Kosmo å etterlyse resultater og stille kritiske spørsmål til hva man får igjen for alle pengene. Han konstaterer dessverre at situasjonen bare er blitt verre de siste årene.

Politidirektør Ingelin Killengreen hadde selvfølgelig ikke annet å gjøre enn å legge seg flat. Hun erkjenner at politiet mangler oversikt over hvor pengene blir av og har satt i verk tiltak for å bedre internrevisjonen og tilsynet med politidistriktene. Også justisminister Knut Storberget innrømmer at politiet trenger bedre resultater og må styres bedre. I tillegg til problemet med manglende resultater, står de to overfor store utfordringer med manglende IKT-satsing, som kan gi alvorlige problemer når som helst.

Opposisjonen, med Per Sandberg (Frp) i spissen, prøver selvfølgelig å plassere mest mulig skyld hos Storberget og Killengreen. De har riktig nok det øverste ansvaret, men det vil være mye mer konstruktivt og mer å hente på å jakte på systemfeil enn på syndebukker. Hovedsaken for alle må være å bidra til resultater som kan styrke tilliten til politiet