Du finner hele kommentarinnlegget nedenfor.

Det var en av de virkelige veteranene blant VGs krimreportere som kom med ideen denne høstdagen for femten år siden: La oss gå ut og telle antall politifolk i Oslo sentrum en sen kveld.

Foranledningen var at vi nettopp hadde lagt bak oss en valgkamp, der alle partier hadde lovet mer politi i gatene. Det var bred enighet om at politiet ikke var til stede der det var behov for dem, og at de ikke fikk løst oppgavene de var pålagt. Den gang, som nå.

Så vi gikk ut i byen, seks VG-reportere, og fant hver vår utsiktspost på et gatehjørne eller en kafé. En var nederst i Karl Johan, en annen var like ved Nationaltheatret. Selv satt jeg på en liten kafé på Tøyen og speidet ut, like ved politihuset på Grønland. Jeg så to politimenn vandre nedover gaten – en gang. Så var det slutt. Resultatet av politijakten var ikke stort bedre for de andre fem reporterne.

Jeg tror ikke resultatet hadde blitt bedre om vi hadde tatt den samme runden i dag. Fortsatt er det få politifolk i gatene, og fortsatt er det altfor mange saker som ikke blir oppklart. Faktisk går oppklaringsprosenten ned, på tross av at politiet har fått større bevilgninger, og på tross av at fjorårets ulovlige politiaksjoner endelig er avsluttet.

I løpet av de siste fem årene har det blitt langt over tusen nye stillinger i politiet. Denne uken har Aftenposten fortalt oss at bare en av ti av disse nye stillingene faktisk er politifolk. Resten, ni av ti, er sivilt ansatte. Forklaringen fra politidirektøren og justisministeren er at disse ansatte kan gjøre papirarbeid politiet tidligere har holdt på med, slik at politifolk kan konsentrere seg om annet politiarbeid.

Hvor mye papir finnes det egentlig i politiet? Hvor høye er papirhaugene? Og hvordan har etatens ledere kunnet tillate at byråkratiet har est ut på denne måten?

Det var ikke byråkrater vi lette etter, den høstkvelden vi hang i Oslo sentrum. Men det var de som kom, mange år senere.