– Politiets Fellesforbund mener offerets stilling er for dårlig ivaretatt i norsk kriminalpolitikk. Et nei til datalagringsdirektivet vil være enda et eksempel på det. Overgrepsmateriale spres via Internett lenge etter at overgrepet har skjedd. Hvor er personvernet og rettssikkerheten til barna som opplever at bilder av dem i overgrepssituasjoner kan gjenfinnes i årevis etterpå, spør Johannessen.

Mange har argumentert med at en innføring av direktivet innebærer innføring av et overvåkingssamfunn, der myndighetene til enhver tid har full oversikt over hva hver enkelt nordmann gjør.

– Dette er helt feil. Jeg har inntrykk av at noen har lest for mye George Orwell. For at et samfunn skal kunne betegnes som et overvåkingssamfunn, må staten aktivt gå ut og innhente informasjon om innbyggerne. Her er det kun snakk om å utsette sletting av eksisterende trafikkdata. Dataene vil bli lagret som rådata i et ikke-lesbart format, sier Johannessen.

Fram til i dag er det Post- og teletilsynet eller retten som har gitt politiet tilgang til data. Det er nå foreslått at det bare er retten som skal gi denne tilgangen. Politiets Fellesforbund er opptatt av at dette ikke må innebære forsinkelse i etterforskningen av straffesaker.

Samtidig ligger det et forslag om at strafferammen må være tre år for den type kriminalitet det er snakk om, for at politiet skal få tilgang på trafikkdata. Dette er en innskjerpelse. Politiets Fellesforbund mener at en slik innskjerping vil kunne begrense politiets mulighet til å oppklare alvorlig kriminalitet, fordi mye av det som regnes som alvorlig har lavere strafferamme. Ett eksempel er saker der barn og unge blir utsatt for mobbing, trakassering og trusler via Internett eller mobiltelefon. Ett annet eksempel er miljøkriminalitet. Dersom en slik strafferamme blir innført, mener Politiets Fellesforbund at man er nødt for å gå inn i en diskusjon om unntak fra strafferammen.

Mange har brukt som argument i diskusjonen om datalagringsdirektivet, at hvis dette er så viktig, burde politiet vært på banen for lenge siden. Til dette er det å si at politiet har etterspurt en bedre regulering i lang tid. Både «Sårbarhetsutvalget» nedsatt av Willoch-regjerningen, Politimetodeutvalget (NOU 2004:6), og Metodekontrollutvalget (NOU 2009:15) har hatt drøftinger som omfatter bruk av trafikkdata og behov for en bedre regulering av dagens praksis. Behovet har blitt ytterligere aktualisert fra 2000 og frem til i dag grunnet kriminalitetsutviklingen og den teknologiske utviklingen.