I en stortingsmelding har Justiskomiteen slått fast at de økonomiske og administrative konsekvenser er årsaken til at strafferammen for grov vold ikke kan økes fra seks til åtte år.

– De justeringer som er gjort i komiteen hilser jeg faktisk velkommen. De er riktige for å unngå unødvendige prosessuelle konsekvenser som hadde medført at lovendringene ville blitt forsinket, sier justisminister Knut Storberget til VG.

Han mener at man nå, med virkning fra 2012, vil få en vesentlig høyning av det generelle straffenivået for mishandling i nære relasjoner og grov vold. Det skjer fordi minstestraffen i mange tilfeller økes fra tre til fire års fengsel. Det er innenfor denne strafferammen at de fleste straffer utmåles.

– Straffenivået vil, slik komiteen også påpeker, bli betydelig skjerpet, fra 30 prosent og opp mot det dobbelte i saker som har strafferamme under seks år. I en konkret sak, hvor straffen i Høyesterett ble satt til ett år og fire måneders fengsel, sies det i proposisjonen at straffen bør være to år og seks måneder, sier Storberget til VG.

I følge direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen ville en hevelse av strafferammen med to år fått betydelige konsekvenser:

• Domfelte har et ubetinget krav på å få sin anke til full behandling i lagmannsretten.
• Ankesaken må behandles av en jury.
• Økningen innebærer at en dommerfullmektig ikke kan delta i behandlingen, noe som medfører økt belastning på embetsdommerne.

– Det er grunn til å tro at økningen i antall saker vil bli merkbar ved å endre strafferammen til åtte år for grov vold. Bare fra 2006 til 2009 økte antall anmeldelser i voldssaker med 340 prosent. I dag behandles rundt 300 saker med jury. Hvis endringene leder til 100 nye jurysaker, ville vi fått et stort problem, ikke minst på lokalitets- og utstyrssiden. Dette innebærer en massiv merbelastning for lagmannsrettens dommere, som vi mener det ikke ville vært mulig å få til med dagens bemanning, sier Langbach til VG.