Print logo
Du er her Forside // Arbeidsområder // Lønns- og arbeidsvilkår // Ny ATB juli 2009 // 2010 // 

Kriminelle slapp unna under politikonflikten

Politikonflikten fikk store konsekvenser i hele Norge. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, mener konflikten var nødvendig.

Narkobakmenn fikk jobbe i fred, bilførere unnslapp kontroller og politifolk bommet på skyteblink, skriver Bergens Tidende i dag.

– At det fikk konsekvenser for deler av politiets arbeid, viser at man har gjort seg avhengig av at politiet jobber overtid for å nå målene. Vi kan ikke ha et politikorps som må jobbe frivillig og pålagt overtid for å berge statistikken, sier Johannessen til Aftenposten.

Det er snart gått et år siden hovedsammenslutningene i staten og Fornyings- og administrasjonsdepartementet skrev under en ny arbeidstidsavtale i politi- og lensmannsetaten. Selv om det var travelt, og den personlige belastningen var stor gjennom den ti måneder lange konflikten, så mener forbundslederen at det var verdt det.

– Ja, det var det absolutt. Det var en vellykket gjennomføring av en viktig fagforeningskamp. Dette handler om å ta medlemmenes frustrasjon på alvor, sier Johannessen til Aftenposten.

Han synes det var på tide å sette medlemmenes situasjon på dagsorden etter mange år med det han kaller synder fra flere regjeringer.

– De som bør ha dårlig samvittighet for situasjonen til politiet, er alle de ulike regjeringene. Justisminister Knut Storberget skal ikke ha skylden alene, sier Arne Johannessen til Aftenposten.

Bergens Tidende har gått gjennom alle tilbakemeldingene Politidirektoratet har gitt til årsrapportene for alle politidistriktene. Og det er på saksområdene som krever at politiet er aktive og finner saker, at politikonflikten var spesielt merkbar:

– Politiet hadde som mål å kontrollere 866600 bilførere i fjor. Resultatet ble 749569.
– Målet i 2009 var totalt 38571 narkotikasaker. Resultatet ble 36820.
– Spriket var også stort når det gjelder publikums trygghetsfølelse. Dette er saker som omhandler mindre ordensforstyrrelser, som urinering på offentlig sted. Målet var 10657 saker. Resultatet ble 8875.

I Oslo politidistrikt var målet å produsere 250 alvorlige narkotikasaker i 2009, men de endte på 185. I Hordaland var målet var 90, men resultatet ble 63 saker.

– Noe av den dugnadsånden som tidligere preget etaten, forsvant. Vi arbeidet jo selvsagt overtid når vi ble beordret, men arbeidet mot narkotika krever at du jobber på en annen måte, sier Kjetil Rekdal, leder av Politiets Fellesforbund i Hordaland, til Bergens Tidende.

Leder av Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, mener det bredte seg en kultur for å beordre folk på jobb i tide og utide. Folk ble ofte beordret på jobb, mens kone og barn sto klar utenfor politihuset med helgepakket bil.

– Det kom til et punkt der folk hadde jobbet nok overtid. Det rammet både politimennenes helse og familien. Det går ikke i lengden, sier Bolstad til Bergens Tidende.

Etter at politikonflikten ble avsluttet har stå-på-viljen kommet tilbake.

– Vi føler at vi ble satt pris på og verdsatt igjen. Det ga en motivasjon i korpset, sier Sigve Bolstad til Bergens Tidende.

Tirsdag legger Politidirektoratet frem halvårstall.

– Vi ser at mange politidistrikter kan vise til langt bedre resultater for det siste året, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik til Bergens Tidende.


POLITIKONFLIKTEN: Sakens gang


21. november 2007:
Politiets Fellesforbund (PF) har årsmøte på Hamar. Vedtar følgende for perioden 2008-2010: «PF skal i landsmøteperioden synliggjøres som en kamporganisasjon og er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig.»

Juni 2008: 60 tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund møter Rolf Skrede, leder i Norsk flyvelederforening, på Gol. Temaet er hvordan PF bedre skal vinne frem med sine lønnskrav.

15. september 2008: Flere politifolk i Haugland og Sunnhordland politidistrikt bommer på den obligatoriske skyteprøven. Dette kan ha vært en reaksjon på uttalelsene til Killengreen. Senere bommer politifolk i flere politidistrikter på blinken. Regnet som starten på politikonflikten, som blant annet fortsatte med «overtidsnekt».

29. januar 2009: 12.000 ansatte i politiet legger ned arbeidet i protest mot at Regjeringen tvinger politiet til å akseptere unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hviletid, og at regjeringen fratar de tillitsvalgte forhandlingsretten.

27. februar 2009: Justisminister Knut Storberget (Ap) besvimer i eget hjem og blir sykmeldt i fire uker pga. stor arbeidsbelastning.

25. mars 2009: Politibetjenter demonstrerer utenfor Stortinget. Mener politikerne ikke tar politikrisen på alvor.

30. mars 2009: Storberget er tilbake og fyrer løs mot Politiets Fellesforbund. PF-leder Arne Johannessen er provosert.

15. april 2009: Storberget og Johannessen er enige om å dempe tonen seg imellom.

1. juli 2009: Forhandlingene mellom staten og PF om ny arbeidstidsavtale bryter sammen. PF mener de strakte seg langt, mens justisministeren mente politiet sa nei til en god avtale.

9. juli 2009: Enighet mellom Politiets Fellesforbund og staten om ny arbeidsavtale. Politidirektør Ingelin Killengreen, justisminister Knut Storberget og forbundsleder Arne Johannessen er fornøyd.


emneord (tags):


atb, arbeidstid, arbeidsvilkår
Del på Facebook

Tips en venn

Send!