Du finner leserinnlegget nedenfor.

For en måneds tid siden ble vi frasvindlet vår bil på en meget utspekulert måte. Det tok noen dager før vi forsto at vi var blitt lurt og fikk anmeldt forholdet til politiet. Vi ba politiet legge «beslag» på bilen slik at vedkommende som hadde lurt oss ikke skulle ta pant i bilen, men det var umulig, fikk vi vite. Vi fikk også beskjed om å ta kontakt med advokat og gå til sivilt søksmål siden alt som hadde med bil å gjøre var å betrakte som privatrettslig. Etter noen dager klarte vi på egen hånd å få bilen tilbake, men da var det tatt pant i bilen på 300.000 kroner og pengene var utbetalt til vår «kjøper».

Henlagt
Da vi igjen kontaktet politiet fikk vi navn på en etterforsker som var satt på saken. Vi prøvde å ta kontakt med vedkommende, men fikk beskjed om at han var på ferie, og at det var satt en stedfortreder på saken. Men stedfortrederen var også på ferie.

Nå er det gått tre uker og fremdeles har ingen ringt de mistenkte i saken. Ikke nok med det, men vi fikk vite at det er meget sannsynlig at saken vil bli henlagt på grunn av kapasitetsproblemer. Politiet prioriterer grov vold, fikk vi beskjed om.

Uten konsekvenser
Kjære justisminister Knut Storberget, det er åpenbart at du har mye å henge fingrene i om dagen, og når det ikke er nok penger til å ivareta de oppgavene politiet har, er du nødt til å prioritere. Det kan vi forstå. Det vi ikke forstår, er hvorfor det ikke er satt av nok penger til å etterforske alle saker som blir anmeldt. Hvordan kan du forsvare å ikke sette av nok penger til å etterforske de mange tusen saker som blir anmeldt hvert eneste år?

Har du reflektert over hvordan det føles for lovlydige borgere, når kriminelle i et samfunn tar seg til rette uten at det får konsekvenser? Kan du forestille deg hvor frustrerende det er å vite at noen har «rappet» 300.000 kroner fra deg, og at du ikke får dem tilbake fordi justisministeren sier at vi ikke skal prioritere slike saker?

Avmakt
Vi kan fortelle deg at det føles dypt urettferdig. Man får en følelse av avmakt, man har lyst til å skrike, slå i bordet og si at nå er det nok! Vi vanlige og lovlydige mennesker føler oss nedgradert, og slik skal det ikke være i et demokrati.

Vi, folket, må ha tillit til at dere, de folkevalgte, tar oss på alvor og ivaretar våre rettigheter slik at vi kan fungere som frie og trygge individer. Burde ikke frihet og trygghet være like selvfølgelige rettigheter som talefrihet og trykkefrihet? Jada, vi vet at det er mulig å straffeforfølge kriminelle gjennom private søksmål, men er det virkelig slik det skal fungere? At de som er bemidlet skal kunne kjempe for sine rettigheter mens de som ikke har midler må finne seg overgrep?

Fundamentalt galt
Det er mange nordmenn (sannsynligvis et stort flertall) som synes det er noe fundamentalt galt, når et samfunn ikke beskytter sine borgere fra overgrep. Ikke nok med at de kan bestemme at anmeldelser skal henlegges, de bestemmer også at det ikke er lov med selvtekt. Myndighetene fradømmer deg altså dine mest elementære rettigheter med loven i hånd.

Man kan undres på om dette er i tråd med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Du og dine kolleger kan umulig forstå rekkevidden av en slik politikk. Forstår du ikke at dette skaper skepsis og mistillit til våre styresmakter, og man begynner å undre seg over hvorfor man skal følge loven, når det åpenbart lønner seg å være uærlig? Man føler aggresjon mot myndighetene, og man får lyst til å ta loven i egne hender.

På høy tid
Til slutt resignerer man og unnlater å anmelde straffbare forhold, fordi erfaringen tilsier at politiet ikke har mulighet til å sette i gang etterforskning uansett.

Nå er det på høy tid at du og dine kolleger i regjeringen blir enige om å sette av midler slik at alle kriminelle forhold blir etterforsket og oppklart raskt etter at forholdet har funnet sted, slik at det ikke lenger lønner seg å være lovbryter.