Du finner lederen nedenfor.

Politiet rykket ikke ut til en gara­sjebrann i Tana nylig, enda brannvesenet ba om det. Eksplosjonsfare gjorde at brannvesenet måtte opprette en sikkerhetssone rundt bygget, og under slukkingen kunne man høre mindre eksplosjoner inne i den brennende garasjen. En ambulanse som ble tilkalt, ble brukt til å sikre veien til brannstedet. Dette er noe politiet skulle ha gjort. Men de møtte altså ikke opp, og årsaken er innstramninger i Østfinnmark politidistrikt. I praksis betyr dette at det skal mer til for at politiet skal rykke ut.

Vi tror at folk flest i distriktene begynner å bli nokså lei av alle problemene med og rundt politiet. Er det ikke for lite politifolk, så er det for lite penger. Og er det ikke noen av delene, så er det alltid en omorganisering eller andre påfunn som gjør det stadig vanskeligere for politiet å fungere. Det går igjen ut over vanlige mennesker, som føler større utrygghet i hverdagen. Kriminaliteten har ikke akkurat gått nedover, og da burde man kunne forvente at politiet også styrkes tilsvarende.

Dessverre er det ikke slik. I det lokale politidistrikt skal det spares penger, og dermed prioriterer politiet saker som gjelder liv og helse. For folk flest gir dette et bilde av at andre saker i beste fall får vente til kontortida, eller helst henlegges. Midt i dette har justisminister Knut Storberget prestert å gå ut og klage over at folk roper for mye på politiet. Hva mener justisministeren at folk skal gjøre når de får problemer som det er ordensmaktens ansvar å løse? Skal folk ta saken i egne hender?

Det blir nokså absurd hvis justisministeren, i alle fall mellom linjene, nærmest oppfordrer til borgervern der politiet ikke strekker til, om det nå er på grunn av for lite penger eller andre bortforklaringer som kommer. Dette gir også signaler om at de politiske myndighetene ikke ønsker å prioritere politiets arbeid høyere.

Hvis justisministeren mener at vi skal ha et samfunn hvor vanlige mennesker selv skal ordne opp hvis de f. eks. får besøk av en innbruddtyv eller blir ranet, så må han si klart i fra om det. Da får folk i det minste en mulighet til å innrette seg. Men da må ikke justisministeren og den lokale politimesteren bli altfor opphisset hvis det blir vanlig at folk skyter innbruddstyver for å sikre liv og eiendom. Vi husker alle hva slags bråk det ble da en kjøpmann i Lyngen for noen år siden skadeskjøt en innbruddstyv. Det er den slags tilstander et stadig mer bundet og tafatt politikorps kan lede til.

Det er også et tankekors at mens den ordinære politietaten i distriktene går på sparebluss, så har Statens naturoppsyn flust med midler til sin virksomhet.