1. Innledning

PF støtter utvalgets hovedmål om å etablere et mer effektivt og nyansert sanksjonssystem med mindre bruk av straff mot mindre alvorlige overtredelser av særlovgivningen.

Vi støtter i all hovedsak utvalgets forslag om å gi offentlige forvaltningsorgan kompetanse til å ilegge administrative sanksjoner.  I likhet med utvalget vil vi advare mot å gi slik kompetanse til private rettssubjekter som har forvaltningsoppgaver.

Det er viktig for PF å understreke at det er politiet som er samfunnets maktorgan og at det er politiet som skal ha hovedansvaret for etterforsking av kriminelle handlinger i samfunnet.  Det må derfor understrekes at forvaltningsorganenes mulighet til å ilegge administrative sanksjoner ikke betyr at andre enn politiet skal ha ansvar for etterforsking av straffbare handlinger.

2.  Prinsipper for bruk av straff og administrative sanskjoner

2.1 Straff

PF støtter utvalgets hovedprinsipp om at straff bør forbeholdes alvorlige eller gjentatte overtredelser av særlovgivningen.  Utvalget har beskrevet fem kriterier som skal vurderes i forbindelse med kriminalisering av særlovgivningen. 

Nødvendighet

PF er enig i at nødvendighetskriteriet er viktig, og at behovet for bruk av straff bør vurderes for hver enkelt handling, og ikke som i dag der straffetrusselen er knyttet til generell overtredelse av loven.

Subsidiaritet

PF er enig i utvalgets vurdering av at straff ikke skal brukes hvis tilstrekkelig grad av etterlevelse kan oppnås på andre måter.

De vernede interessene

PF er enig med utvalget i at straff for overtredelse av særlovgivningen bør forbeholdes overtredelser av bestemmelser som verner viktig offentlige eller private interesser.

Alvorlighet

Utvalget går inn for at straff skal brukes ved alvorlige overtredelser. Dette er etter PF sitt syn en riktig vinkling.  Det som vil bli en utfordring når man skal vurdere dette kriteriet er at synet på hva som er en alvorlig overtredelse kan være svært forskjellig.

Håndheving

Utvalget sier at når en overtredelse gjøres straffbar, bør det være en forutsetning at straffbare handlinger i praksis blir søkt avdekket og straffetrusselen håndhevet. Dette er et syn som PF deler. 

2.2 Administrative sanksjoner

Utvalget går inn for bruk av administrative sanksjoner når det er nødvendig med en sanksjon, men hvor overtredelsen ikke oppfyller kvalifikasjonskravet for straff.  PF støtter dette synet. 

For PF er det en viktig forutsetning for økt bruk av administrative sanksjoner at de endringer når det gjelder saksbehandling og blant annet mulighet for domstolprøving i forbindelse med administrative sanksjoner blir gjennomført.  Dette vil styrke rettsikkerheten ved ileggelse av administrative sanksjoner.

2.3 Sanksjonskompetanse

Utvalget har som forutsetning for å innføre administrative sanksjoner på nye områder at det finnes et offentlig forvaltningsorgan som utfører tilsyn/kontroll med den aktuelle særloven, og at sanksjonskompetansen legges til dette forvaltningsorganet. Dette er PF enig i.

PF er enig i at en slik ordning kan virke mer effektiv enn å opprette et eget forvaltningsorgan med sanksjonskompetanse for alle særlovene.  Vi vil likevel påpeke at det kan være betenkeligheter med at retten til å vedta sanksjoner mot borgerne blir spredt på mange offentlige innstanser. Selv om det beskrives et klart skille mellom straff og administrative sanksjoner, vil det for de fleste være vanskelig å se forskjellen mellom å få for eksempel en bot og et overtredelsesgebyr.  Det er etter vår mening et viktig prinsipielt spørsmål om det er riktig å spre retten til å påføre borgerne en sanksjon til mange offentlige organer.

Det er viktig for PF å støtte utvalgets syn om at kompetansen til å utferdige forelegg skal ligge hos påtalemyndigheten og ikke gis til de forvaltningsorgan som får sanksjonskompetanse.

2.4 Agjørelse av sanksjonsspørsmål

Utvalget foreslår at reaksjon mot lovbrudd innenfor særlovgivningen enten skal forfølges via forvaltningsmessig sanksjoner eller via en straffesak, og ikke som i dag der dette kan skje parallelt. Utvalget foreslår at dette sporvalget gjøres av forvaltningen i hver enkelt sak. PF støtter dette forslaget.

2.5 Ressursbehov

Ved å gi sanksjonskompetanse for administrative sanksjoner til forvaltningsorganer, mener utvalget at politi og påtalemyndighet vil få frigjort ressurser til viktigere gjøremål. Dette er etter vår mening usikkert. Det forutsetter at politi og påtalemyndighet i dag bruker mye ressurser på den type saker som dette angår. Når det gjelder politiet mener vi at det ikke gjøres i dag, kanskje i noe større grad av påtalemyndigheten.

Utvalgets argumentasjon forutsetter også at politi og påtalemyndighet får beholde den ressurs som eventuelt skulle bli frigjort.  Erfaring viser at det ikke vil komme til å skje.  En overføring av sanksjonskompetanse til forvaltningsorgan vil medføre et ressursbehov hos disse. Resultatet kan bli en ressursoverføring til håndhevelse av særlovgivningen på bekostning av håndhevelse av straffeloven.

3. Forenklet forelegg

3.1 Innledning

PF har tidligere gått inn for å utvide bruken av forenklet forelegg, og vi er derfor glad for at utvalget følger opp dette.

Utvalget foreslår visse endringer i saksbehandlingsreglene for forenklet forelegg, blant annet en frist for vedtakelse.  En slik frist kan føre til at effektiviseringsgevinsten utvalget legger til grunn blir mindre. PF synes likevel det er riktig at saksbehandlingsreglene utvides av hensyn til rettssikkerheten.

PF er enig i at forenklet forelegg egner seg til lovbrudd der hendelsesforløpet er lett å konstantere og forhold som er oversiktlige.

3.2 Bruk av forenklet forelegg i en forebyggende strategi

Utvalget legger stor vekt på at økt bruk av forenklet forelegg vil effektivisere politi og påtalemyndighetens arbeid. Det er viktig for PF å understreke at politiets effektivitet ikke først og fremst må måles etter hvor fort man får en antall saker gjennom systemet.  Effektiviteten av politiets arbeid må måles ut i fra i hvor stor grad man klarer å forhindre kriminalitet.

Utvalgets forslag til hva som kan avgjøres med forenkles forelegg gjelder i stor grad lovbrudd som begås av ungdom og førstegangskriminelle. Det er derfor viktig at forenklet forelegg blir brukt som en del av en forebyggende strategi sammen med avhør eller samtaler, kontakt med foreldre, kontakt med hjelpeapparatet og andre tiltak som blir iverksatt.

Hvis bruk av forenklet forelegg kommer i stedet for disse tiltakene vil politiet bli mindre effektive i forhold til å forhindre kriminalitet og forhindre at barn og unge kommer inn i et kriminelt miljø.

3.3 Forenklet forelegg i narkotikasaker

Utvalget foreslår bruk av forenklet forelegg for overtredelse av legemiddelloven § 24, 1. ledd og str.l. § 162, 1.ledd. 

PF er i mot bruk av forenklet forelegg i slike saker ut i fra vår argumentasjon i pkt. 3.2 ovenfor.  Etter vår mening er ikke brudd på narkotikalovgivningen et lovbrudd som er lett å konstantere og oversiktlige.  Særlig når det gjelder ungdom som blir tatt for narkotika er det viktig med oppfølging av den enkelte og at det settes inn hjelpetiltak tilpasset den enkeltes livssituasjon.

Vi er redd for at utvalgets forslag er et signal om at politiets arbeid med disse sakene skal effektiviseres ut i fra et kostnadseffektivt perspektiv og vil være et signal om å nedprioritere arbeidet med det som blir betegnet som små narkotikasaker.  Etter vår mening er dette et svært negativt signal.

Det er også et poeng at etterforsking av små narkotikasaker ofte er oppstarten til større saker.

Hvis bruk av forenklet forelegg fører til mindre etterforsking av små narkotikasaker, er det en fare for at politiet blir mindre effektive når det gjelder å hindre ungdom å komme inn i et narkotikamiljø og også mindre effektive når det gjelder etterforsking av større narkotikasaker.

3.4 Forenklet forelegg i andre forhold

PF støtter utvalgets forslag når det gjelder de øvrige lovbrudd som foreslås kan avgjøres med forenklet forelegg.

Etter vår mening bør ordningen med bruk av forenklet forelegg også utvides til andre lovbrudd.  Vi mener at det ikke kan være noen prinsipielle forskjeller på å bruk forenklet forelegg ved tyverier, når det brukes i forbindelse med naskerier.  I tillegg mener vi også at skadeverk, for eksempel tagging, bør være godt egnet til å avgjøres med forenklet forelegg.

Bruk av forenklet forelegg vil være et nyttig virkemiddel spesielt i forhold til ungdom og førstegangskriminelle, som vi redegjør for i pkt. 3.2.  Etter vår mening ville forenklet forelegg i slike saker være i trå med Regjeringens politikk, som i flere sammenhenger har fokusert på rask reaksjon når barn og unge begår straffbare handlinger.

Utvalget diskuterer bruk av forenklet forelegg ved brudd på Politivedtektene, men konkluderer med at det bør vurderes bruk av administrative sanksjoner i stede for forenklet forelegg ved brudd på Politivedtektene.  PF støtter en slik vurdering, men mener at en omlegging fra bot til administrative sanksjoner ikke fører til at andre enn politiet skal håndheve bestemmelsene.

Når det gjelder forenklet forelegg for overtredelse av løsgjengerlovens § 17 må det selvfølgelig være en forutsetning at vedkommende er edru når han vedtar et forenklet forelegg.  I dag avgjøres slike saker i stor grad ved at vedkommende får en forelegg når han eller hun blir sluppet ut av drukkenskapsarrest.  Vi kan ikke se at det vil fortone seg annerledes ved bruk av forenklet forelegg.

Utvalget går inn for bruk av forenklet forelegg ved brudd på bestemmelsene om kjøre og hviletid er PF enig i at i utgangspunktet er dette lovbrudd der hendelsesforløpet er lett å konstantere og oversiktlig.  Vi vil likevel påpeke at mange yrkessjåfører blir presset av sine arbeidsgivere eller oppdragsgivere når det gjelder å tøye reglene om kjøre og hviletid.  Forenklet forelegg i stede for etterforsking kan gjøre det vanskeligere å avsløre slike forhold.

4. Administrative sanksjoner for fartsovertredelser

Utvalget foreslår at det ikke skal ilegges straff fartsovertredelser inntil 20 km/t, men at det i stede kan utstedes overtredelsesgebyr for disse overtredelsene.

PF er i mot dette forslaget, og mener at dette er et helt feil signal å gi i kampen mot trafikkulykker og for større trygghet i trafikken.

Utvalget mener at det her er snakk om små overtredelser som ikke er alvorlig.  Vi går ut i fra at mennesker som bor langs en vei med fartsgrense 50 km/t synes at det er en alvorlig overtredelse hvis noen kjører i over 60 km/t langs denne veien.

Et av de største problemene når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet er at det generelle fartsnivået er for høyt.  Avkriminalisering av fartsovertredelser inntil 20 km/t vil ikke redusere fartsnivået langs veiene, heller tvert i mot.

PF vil derfor opprettholde dagens ordning med forenklet forelegg for fartsovertredelser.

Utvalget foreslår at vegmyndighetene skal gis kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr i saker som avdekkes gjennom automatisk trafikkontroll (ATK).  I og med at PF er i mot at fartsovertredelser skal kunne avgjøres med overtredelsesgebyr, er vi også i mot at vegmyndighetene skal få slik kompetanse som utvalget foreslår.

Utvalget har selv gått i mot å gi vegmyndighetene kompetanse til å ilegge forenklet forelegg, noe som PF støtter.

5. Oppsummering

·                    PF støtter utvalgets hovedmål om et mer effektivt og nyansert sanksjonssystem

·                    PF er enig i at straff for overtredelse av særlovgivningen bør forbeholdes alvorlige og gjentatte overtredelser

·                    PF støtter utvalgets forslag om mer bruk av administrative sanksjoner.

·                    PF støtter utvalgets forslag om utvidet bruk av forenklet forelegg. Etter vår mening bør bruken av forenklet forelegg utvides også til andre lovbrudd enn de som utvalget foreslår, blant annet tyverier og mindre skadeverk.

·                    Bruken av forenklet forelegg må ikke brukes på bekostning av politiets forebyggende strategi

·                    PF er i mot bruk av forenklet forelegg i narkotikasaker

·                    PF er i mot bruk av administrative sanksjoner for fartsovertredelser inntil 20 km/t

Med hilsen

Arne Johannessen                                                              Terje Tømmerås
Forbundsleder                                                                    terje.tommeraas@pf.no