Begrunnelsen til Politidirektoratet er at innsyn kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Reaksjonene på sladdingen er sterke både internt i politiet og i det politiske miljøet.

– Dette kan ikke godtas. Hvorfor holdes informasjon hemmelig? Og hva er grunnen til det? Det er nærliggende å tro at dette har sin forklaring i at Politidirektoratet og politidirektør Ingelin Killengreen kommer i et dårlig lys dersom innholdet i hele rapporten blir kjent, sier, Morten Ørsal Johansen (Frp) i justiskomiteen til VG.

Han mener at det ikke kan være slik at direktoratet ut fra eget forgodtbefinnende holder informasjon i rapporter hemmelig.

– De har, som andre offentlige etater, en forvaltningslov og en offentlighetslov å forholde seg til. Skal informasjon være unntatt offentlighet må det være tungtveiende grunner med henvisning til offentlighetsloven eller rikets sikkerhet. Jeg kan ikke se at en rapport som denne inneholder noen av disse aspektene, sier Ørsal Johansen til VG.

Han er enig i konklusjonene i rapporten om at IKT har vært nedprioritert i politiet i alle år og at det nå er behov for et betydelig økonomisk løft, anslått til rundt 250 millioner kroner årlig.

Da politibudsjettet ble behandlet i Stortinget denne uken sa regjeringen nei til å gi øremerkede midler til IKT.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, savner en langsiktig plan på politisk nivå og forventer handling og ekstra bevilgning i revidert budsjett.

– Dette er en knusende kritikk og viser utfordringene med at det er «dyrt å være fattig», sier Johannessen til VG.

– Hovedansvaret for tingenes tilstand ligger hos Politidirektoratet og justisminister Knut Storberget som ikke har vært villige til å bevilge nødvendige midler. Det er useriøst og forkastelig at regjeringen ikke innser nødvendigheten av å satse på IKT. Likevel sender vi en milliard kroner årlig hver til Polen og Romania for å ruste opp politiet der, sier Morten Ørsal Johansen til VG.

I følge Arnt Inge Rolland, avdelingsdirektør i Politidirektoratet, peker rapporten på områder som bør prioriteres for å utvikle data- og materielltjenesten fra en tradisjonell IT-leverandør til en moderne tjenesteleverandør.

– Denne utviklingen må sees i lys av fornyelse av politiets informasjonssystemer og i nært samarbeid med POD. Det er behov for bedre IKT-styring, noe vi allerede har startet med. Driften har høy risiko og Politiets data- og materielltjeneste er ikke dimensjonert for å gjennomføre større utviklingsprosesser parallelt med drift og forvaltning av dagens løsninger, sier Rolland til VG.