Manglende etterforskning i sedelighetssaker
Over 100 sedelighetssaker i Oslo er ikke satt ut til etterforskning på grunn av manglende kapasitet. Situasjonen er nå så alvorlig at de ansatte føler seg tvunget til å gå ut med sjokktallene.
– Det er først og fremst etterforskningen av overgrep begått i nære relasjoner og seksualforbrytelser mellom og mot voksne som blir skadelidende, forteller de tillitsvalgte politikvinnene Ingrid Tveit og Christel Tombre til VG. Begge har lang fartstid ved volds og sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt.
De er svært oppgitte over ressurssituasjonen og mener at det er verre enn noen gang. Ansatte har sluttet og begynt i andre jobber i politiet. Det er dessuten varslet at neste år må bemanningen reduseres ytterligere med halvannet årsverk i forhold til det opprinnelige budsjettet.
– Vi synes at det er mest ryddig og redelig å fortelle hva konsekvensene av den dårlige bemanningen er, sier leder av Oslo Politiforening og nestleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, til VG.
Han mener valget står mellom å tilføre politiet mer ressurser i form av flere polititjenestemenn eller å prioritere enda sterkere enn det man gjør i dag.
– Vi får ikke gjort alt vi skal og bør gjøre. Drar vi inn en patruljebil betyr det mindre synlig politi i gatene, noe som vil ha en uheldig signaleffekt, sier Bolstad til VG.
– Ved innsendelse av DNA-analyser til Rettsmedisinsk institutt blir vanlig vinningskriminalitet liggende i samme bunke som det justisministeren har prioritert som noe av det aller viktigste og mest alvorlige i samfunnet, nemlig vold og sedelighet begått i nære familierelasjoner, legger Sigve Bolstad til.
– Sedelighetssaker kan ikke henlegges på grunn av kapasitetsmangel. De blir etterforsket etter hvert, men etter lang tid er det vanskeligere å få kvalitet på etterforskningen, sier de ansatte til VG.
Årsaken til at sakene hoper seg opp skyldes blant annet flere anmeldelser, færre politietterforskere og større krav til dokumentasjon. Bare det å gjennomføre et dommeravhør tar to og en halv arbeidsdag i form av forberedelser, selve avhøret og etterarbeidet.
Tre av fire dommeravhør er bistand til politistasjonene i Oslo som gjør at etterforskerne fra volds- og sedelighetsavsnittet må prioritere disse sakene foran egne drap– og sedelighetssaker. I dag er det kun etterforskere ved avsnittet som har kompetanse til å gjennomføre dommeravhør i Oslo. I tillegg må de som etterforsker drap og voldtekter, avgis til vakthold i tinghuset ukentlig.
– Vi ønsker selv best mulig kvalitet i det arbeidet vi gjør. Det skal ikke stilles spørsmål ved den jobben vi gjør. Vi har et ansvar både overfor offeret og den som blir beskyldt for seksuelle overgrep, sier Ingrid Tveit og Christel Tombre til VG.
Ledelsen ved Oslo politidistrikt erkjenner at manglende etterforskning i sedelighetssaker er alvorlig.
– Etterforskning av sedelighetssaker er noe vi har stor oppmerksomhet på, sier fungerende leder for volds- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt, Grete Metlid, til VG.
Hun mener årsaken til at sedelighetssakene har hopet seg opp er at det har vært en krevende og utfordrende høst for seksjonen. Mange ansatte har sluttet og begynt i andre politistillinger. Det stilles dessuten også stadig økte krav til kvalitet i denne typen saker, og de medfører ofte en kraftig økning i antall dommeravhør.
– Vi har nå fokus på å rekruttere nye medarbeidere til en seksjon hvor det legges ned mye godt politiarbeid. Vi ser i tillegg på rutiner og systemer for måten vi jobber på med tanke på å ivareta den sakssituasjonen vi har nå og hvordan vi best skal kunne utnytte de ressursene vi har fått tildelt for 2011. Selvsagt kunne også vi tenke oss flere ressurser, men jeg ønsker gjerne å presisere at vi også får gjort mye, sier Grete Metlid til VG.
Statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, påpeker at volds- og sedelighetssaker skal prioriteres og at det er den enkelte politimesters ansvar og sørge for at så skjer. Det samme er tilfelle med DNA-analyser som sendes til Rettsmedisinsk institutt – også der har disse sakene prioritet foran andre sakstyper.
– Når det gjelder Oslo politidistrikt har de fått utvidet sin budsjettramme betydelig også for 2011. Økningen er på over 10 prosent slik at de totalt ender opp med over 1,9 milliarder kroner. Innenfor denne rammen må politimesteren prioritere hvordan midlene skal brukes, sier Moland Pedersen til VG.

![Politiets fellesforbund [picture/logo]](gfx/logo130.jpg)










Tips en venn