Arne Johannessen (født 1958), leder av Politiets Fellesforbund, tilhører vinnerne i den nye pensjonsreformen. Han vil få statspensjon dersom han fortsetter i etaten.

– Vi som er statsansatt har fått en veldig god pensjonsavtale. Jeg reagerer sterkt på at noen allerede nå har gått ut og ønsket å endre den. Vi offentlig ansatte har fått en garanti på at vi skal ha 66 prosent av lønnen i pensjon. Det synes jeg er veldig bra, sier Johannessen til VG.

Han har ikke vurdert privat pensjonsordning.

– Nei, det norske pensjonssystemet er så bra at det har jeg ikke behov for. Selvsagt kan det komme endringer før jeg går av som pensjonist, men det vil uansett være overgangsordninger. Jeg føler meg trygg på at jeg får en god pensjon. Når den tid kommer er det bra å ha vært statsansatt, sier forbundslederen til VG.

Journalist Siren Henschien (født 1970) har tatt ut fødselspermisjon. Det kan slå negativt ut på pensjonen.

Men Henschien har satt seg godt inn i reglene og har funnet ut at hun likevel vil tjene på de nye pensjonsreglene. Hun begynte å jobbe fulltid som 22-åring. Henschien mener uansett at verdien av å være hjemme med barn ikke kan måles med pensjonspoeng.

– Valgene jeg har tatt har vært basert på en helhetsvurdering av det beste for familien – praktisk og økonomisk – kombinert med det som har vært bra for jobben. Verdien av tid hjemme det første året etter et barn har kommet til verden, er høy. Jeg var bevisst på å ta tidlig utdannelse, og begynte å jobbe heltid i TV 2 som 22-åring. Det gir meg mange inntektsbringende år. Barna er født fra 1995 og senere og jeg har fått godskrevet pensjonspoeng for ulønnet omsorg for barn, sier Siri Henschien til TV2.

Dette skal du leve av:

Grunnfjellet: Folketrygden er grunnfjellet i pensjonen din. Den gir deg 35-60 prosent av din sluttlønn. Alle får folketrygd. I det tidligere systemet besto folketrygden av «grunnpensjon» + «tilleggspensjon». I det nye systemet heter folketrygden «basispensjon».

Fra arbeidsgiveren: Tjenestepensjonen fra arbeidsgiver gir deg litt ekstra å rutte med. I privat sektor varierer de fra minimumsordning til gode innskudds- og ytelsespensjonsordninger. Offentlig sektor har en svært gunstig ytelsespensjon som sammen med folketrygden sikrer rundt 66 % av sluttlønnen.

Født før 1954:
Du får opptjent alderspensjon etter gamle regler. Utbetalingen vil gå etter de nye utbetalingsreglene.

Født 1954-1962:
Tilhører du denne gruppen får du pensjon fra to systemer. Du får pensjon både fra «gammel folketrygd» og fra «ny folketrygd».

Er du for eksempel født i 1954, får du 9/10 av gammel folketrygd og 1/10 av ny folketrygd. For hvert årskull endres brøken med 1/10. Er du født i 1962, får du 1/10 fra gammel folketrygd og 9/10 fra ny folketrygd.

Født fra og med 1963:
Faller du i denne gruppen får pensjonen sin fullt ut beregnet etter reglene for ny alderspensjon.

Er du født etter 1954? Her er noen pensjonsfeller du bør unngå hvis du ønsker mest mulig pensjon:

Felle nr. 1: Du har ikke 40 års opptjening
Bare pensjonsgivende inntekt som er høyere enn 1G, gir pensjonspoeng. Derfor må du passe på at du har en årlig lønnsinntekt på mer enn 1G (75 641 kr) i 40 år. Har du planer om å gå av med pensjon før du er 67 år og ikke har 40 års opptjening i folketrygden, bør du ta deg en liten jobb som gir mer enn 1G i arbeidsinntekt i året. Husk at G oppreguleres hvert år.

Tips: Du ønsker å førtidspensjonere deg når du er 64 år, men har bare 38 år hvor du har tjent mer enn 1 G? Da bør du sørge for å ha en lønnsinntekt på over 1G i to år til. Bli for eksempel ekstrahjelp i de årene du trenger for å få minst 40 år med pensjonspoeng.

Felle nr. 2: Du har ikke 20 år med topplønn
Du har hatt en meget god lønn – over 12G (908 000 kr) – i mange år. Så ønsker du å trappe ned noen år med redusert stilling.

Kan du greie å holde ut i de siste årene – slik at du får høy lønn i totalt 20 år – kan du godt trappe betydelig ned etterpå. Da er du nemlig sikret høy pensjon fra folketrygden, så sant du også har 40 års opptjening.

Felle nr. 3: Du jobber noen år i utlandet
Tar du jobb i utlandet noen år vil du ofte slippe å betale skatt til Norge.

Men du bør likevel vurdere om du frivillig ønsker å betale trygdeavgiften til Norge for å være sikker på å få så god pensjon som mulig. Betaler du trygdeavgift mens du er i utlandet, vil du også være bedre sikret dersom du skulle bli syk i utlandet.

Bor du noen år i utlandet, vil du heller ikke opptjene trygdetid i folketrygden, og da kan pensjonen bli lavere. Du må nemlig ha 40 års botid i Norge mellom 16 og 66 år for å opptjene full trygdetid.

Du kan imidlertid betale frivillig trygdeavgift til NAV for å unngå dette.

Felle nr. 4: Gifter deg som pensjonist
Er du enslig pensjonist, bør du være klar over at du får lavere pensjon dersom du gifter deg eller blir samboer: Grunnpensjonen blir i så fall satt til 85 prosent for hver av dere.

Man blir regnet som samboer når man har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene.

Også personer som bor sammen og som har vært gift med hverandre tidligere eller har felles barn, skal i forhold til trygden være likestilt med ektepar.