Print logo
Du er her Forside // Arbeidsområder // Omstilling // Omstilling i politiet // 2011

Resultatreformen: et bedre politi

– Det er viktig at vi nå bygger på erfaringene fra politireformen fra 2000 og hele tiden har målet om et bedre politi i sikte. Da kan vi i arbeidet med resultatreformen få til endringer som vil gi bedre polititjeneste for publikum, sier forbundsleder Arne Johannessen.

Arne Johannessen

Han understreker at Politiets Fellesforbund mener reformen er for sterkt knyttet opp til at politiet skal spare penger i årene som kommer. Da taper for eksempel bedre kvalitet på oppgaveløsningene. Dette er et av de sentrale poengene i forbundets høringsuttalelse.

Politidistriktsstrukturen har vært mye diskutert de siste årene. Politiets Fellesforbund ser ikke at sammenslåinger av distrikt er det store svaret på spørsmålet om hvordan skape et bedre politi.

– Vi ser ikke at målet kan nås ved å gjøre strukturelle endringer i politi-Norge. Men samtidig; dersom de lokale aktørene er enige om en sammenslåing, skal vi ikke være bremsekloss, sier forbundslederen.

Han påpeker at sammenslåinger knyttes opp mot sentralisering, og at sentralisering fort går ut over tanken om lokalt forankret politi. Politiets Fellesforbund er svært opptatt av at denne tankegangen må opprettholdes og forsterkes. I den forbindelse må det også utarbeides nye måleparametre som måler forebyggende arbeid. Da vil også denne delen av politiarbeidet bli mer verdsatt.

Politiets Fellesforbund påpeker også i sin høringsuttalelse at god ledelse er et viktig verktøy for å skape et bedre politi. Politiet trenger åpne, trygge og kompetente ledere som er gode rollemodeller og som styrer ut fra kunnskapsbasert politiarbeid. Samtidig må det to-sporede system – ansvarsdelingen mellom politiledelsen og påtalemyndigheten – evalueres. Denne organiseringen skaper store utfordringer for ledelse. Det er også et problem at den politiske ledelsen detaljstyrer den faglige ledelsen. Den overordnede faglige ledelsen har ansvar for resultatene, men den får dermed liten mulighet til å utforme og iverksette de tiltak som de mener er nødvendige for å nå målene.

Politiet har en vanskelig ressurssituasjon. Fagforeningen er dermed opptatt av at omstillingskostnader ved en reform må dekkes med ekstra midler, slik det er gjort blant annet i forsvaret.

Politiet får stadig flere sivile yrkesgrupper i etaten. Det har sammenheng med at oppgavene er komplekse og sammensatte og mange ulike former for kompetanse er nødvendig for å løse dem på best mulig måte for samfunnet og publikum.

– Oppgavespennet er ikke blitt til ved en tilfeldighet. Det må opprettholdes for å sikre gode kommunikasjonsarenaer, og ikke minst også positiv kontakt, med publikum. Et bredt oppgavespenn gir også god mulighet for gjenbruk og samordning av informasjon, slik at den brukes i en helhetlig forebyggende og oppklarende strategi, sier Johannessen.

Politiets Fellesforbund opprettholder i høringsuttalelsen kravet om en «politistudie» der en regner ut kostnader for de tjenestene som samfunnet forventer av politiet. Politiet må også få mulighet til større grad av langtidsplanlegging og prioriteringer via eget investeringsbudsjett.

– Reformarbeid er spennende og viktig. Men for å lykkes med omstillinger og reformer, er det viktig å legge til rette for god medvirkning fra de ansatte og deres organisasjoner. Da kan arbeidet med resultatreformen gi publikum bedre polititjenester, som er målet vi ikke må glemme, avslutter forbundslederen.

For ytterligere kommentarer, ta kontakt med forbundsleder Arne Johannessen, telefon 928 96 461.

Del på:

Tips en venn