Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

I dag starter Stortinget behandlingen av datalagringsdirektivet. Samtidig åpner Datatilsynet for en diskusjon om internettleverandørene kan pålegges å lagre hvem som står bak IP-adresser – slik at spredning av barneporno og annen internettrelatert kriminalitet lettere kan oppklares.

– Det som skiller spredning av overgrepsbilder fra det meste av annen kriminalitet er at det utelukkende foregår på nettet. Det er en vesensforskjell mellom det å identifisere hvem som står bak en IP-adresse og det å ha en total kartlegging av hvem som snakker med hvem, når og hvor den enkelte borger fysisk befinner seg til enhver tid, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til Aftenposten.

Det er per i dag ikke lovhjemmel for å lagre IP-adresser, men Datatilsynet har akseptert at nettleverandørene av driftshensyn kan lagre i 21 dager.

– Hvis politiet kan dokumentere at lagring av IP-adresser er avgjørende for å forhindre spredning av overgrepsbilder, er vi villige til å diskutere en lagringsplikt, selv om dette prinsipielt sett er meget utfordrende. Men lagringstiden må være basert på faktisk behov, og ikke settes lengre enn strengt nødvendig, sier Thon til Aftenposten.

Ap er helt avhengig av Høyre for å få flertall. Alle andre partier avviser direktivet. Men hvis ti av Høyres 30 representanter stemmer nei, er det flertall for å si nei og ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen.

I følge Aftenposten er det foreløpelig bare tre Høyre-representanter som er åpne ”nei-folk”. En av dem, Nikolai Astrup, synes likevel at innspillet fra Datatilsynet er svært interessant.

– Dette er et konstruktivt innspill som også tilhengerne av direktivet bør være villig til å vurdere. Dette kan gi et kompromiss som gir lagringsplikt for IP-adresser i en nasjonal lovgivning, men der slipper vi hele direktivet. Jeg vil spille dette inn i den interne prosessen som pågår i Høyre, sier Astrup til Aftenposten.

Thon mener at lagring av IP-adresser er «den minst inngripende delen» av direktivet, fordi det kun kartlegger hvilken PC som er brukt, ikke lokasjonsdata eller nettverket til brukeren.

– Men IP-adressene skal bare kunne brukes av politiet, og ikke f.eks av Nav. En slik utvidet lagring må også evalueres, sier Bjørn Erik Thon til Aftenposten.

Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i justisdepartementet reagerer på forslaget.

– Jeg er glad for at Datatilsynet erkjenner politiets behov, men dette er prinsoppløst. Det kan virke som tilsynet har en agenda: å kjempe mot regjeringens lovforslag. Jeg synes det er underlig at Datatilsynet plutselig nå «tilbyr» politiet utvidet lagring. Her opptrer tilsynet mer som en reell aktør enn som et faglig organ med et prinsipielt ståsted, sier han til Aftenposten.

Direktør i IKT-Norge, Hallstein Bjercke, påpeker at IKT-Norge hele tiden har vært uenig i den korte sletteplikten av IP-adresser.

– Politiets hovedutfordring er at man ikke får tak i IP-adresser. Dette bør være en tilfredsstillende løsning for politiet, og føre til at Norge ikke implementerer direktivet, sier Bjercke til Aftenposten.