Print logo
Du er her Forside // Arbeidsområder // Kriminalpolitikk og ressurs // Høringer // Høringer 2011

Kampen mot organisert kriminalitet

– Stortingsmeldingen om organisert kriminalitet er et meget godt utgangspunkt for et videre arbeid, både når det gjelder retning, politikk og metode. Men hvis vi skal klare å gjennomføre alle de gode tiltakene i denne meldingen er det helt nødvendig at politiets driftsbudsjett styrkes, sier Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund.

Arne Johannessen

Han deltok i dag på den åpne høringen om Stortingsmeldingen «Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats» hos justiskomiteen. Johannessen synes det er svært positivt at justisminister Knut Storberget har laget en egen stortingsmelding om organisert kriminalitet.

– Organisert kriminalitet er svært ressurskrevende og må derfor sikres et kontinuerlig fokus, påpeker forbundslederen.

Han mener organisatoriske enheter må etableres i alle politidistrikt med et minimum av størrelse og kompetanse.

– Dagens reelle situasjon er at politidistriktenes driftsbudsjett i stor grad setter begrensninger både når det gjelder metodebruk og hvilke saker som gis prioritet. Politidistriktene må settes i stand til å kunne bekjempe organisert kriminalitet på en god og effektiv måte, sier Arne Johannessen.

Han synes det er positivt at meldingen legger mye vekt på samarbeid og samordning, både innen politiet og mellom politiet og andre etater/organisasjoner.

– Politiets Fellesforbund er fornøyd med fokuset på et styrket samarbeid mellom Politidirektoratet, Kripos og Riksadvokaten (gjennom samordningsorganet), samarbeid med eksterne aktører (privat næringsliv og andre offentlige instanser) og Kripos sin rolle som nasjonal enhet, sier Johannessen.

Politiets Fellesforbund kan oppsummere innspillet med følgende aktuelle punkter:

  • Kriminalitetsutviklingen tilsier at vi trenger en styrket, koordinert og samlet innsats mot organisert kriminalitet.
  • Det må utarbeides en helhetlig strategi som tydeliggjør hva som skal gjøres, hvordan og hvem som har ansvar for oppfølging (ansvarsfordeling).
  • En delt ledelse av politiet (det tosporede systemet) kan være et hinder for en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
  • Fokus på kilde og vitnebeskyttelse ved lovendringer er påkrevet.
  • Dagens måleparametre er en hemsko i forhold til en effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet. Nye måleparametre med fokus på kvalitet og kunnskapsbasert virksomhet må utarbeides.
  • Politiets driftsbudsjett må styrkes. Straffesaksutgifter knyttet til tolk, kommunikasjonskontroll og trafikkdata bør sentraliseres. Antall varetektsplasser må økes og friske midler må tilføres for å styrke IKT- situasjonen i politiet. Driftsbudsjettene må være store nok til at politiet kan ansette i tråd med prognosene i bemanningsrapporten «Politiet mot 2020». Videre må budsjettene kunne ivareta behovet for kompetanseheving i forhold til utfordringene politiet står overfor når det gjelder bekjempelse av organisert kriminalitet.
  • Politiets kunnskapsbaserte virksomhet må styrkes gjennom fokus på etterretning og analyse. «Nasjonal strategi for etterretning og analyse» må implementeres i hele organisasjonen.
  • Samarbeid internt og eksternt må formaliseres. Samordningsorganet må få en tydelig rolle også knyttet til politiets kunnskapsbaserte virksomhet. Et formalisert samarbeid mellom næringsliv, politi og andre offentlige myndigheter må etableres.
  • Internasjonalt politisamarbeid må styrkes og prioriteres gjennom ratifisering av samarbeidsavtaler. Arbeidet med å ratifisere avtaler om soning av straff i eget hjemland må fortsette samt intensiveres.
  • Arbeidet med bekjempelse av skatteparadiser må prioriteres.
  • Kriminalitet skal ikke lønne seg. I dette perspektivet må arbeidet knyttet til inndragning få et større fokus. Utbytte eller verdien av straffbare handlinger må reduseres til et minimum.
  • Ved tildeling av konsesjoner til teleoperatører og andre større private aktører må vilkår om omkostninger innarbeides slik at politiets budsjetter ikke ”spises opp” av slike utgifter.
  • Kripos sin rolle med et nasjonalt og overordnet ansvar må konkretiseres og tydeliggjøres. Spaningsressurser må tilføres for at Kripos skal kunne drifte egne saker på en effektiv og god måte samt ved bistand til politidistriktene. En fragmentert ansvarsfordeling når det gjelder nasjonale oppgaver (fordeling mellom Oslo og Kripos) kan synes hemmende og begrensende på evnen til forebyggen og bekjempe organisert kriminalitet.
  • Utvikling av kompetanse og kunnskapsdeling må prioriteres. Kriminalitetsutviklingen og den teknologiske utviklingen fordrer at vi er offensive. Profesjonell kriminell virksomhet må møtes med profesjonalitet også i politiorganisasjonen.
  • For politi og samfunn er bruken av trafikkdata et av våre viktigste verktøy i bekjempelsen av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Implementering av EU’s datalagringsdirektiv vil derfor være avgjørende for politiet evne til å løse det samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre og spesielt relatert til organisert kriminalitet.
Del på:

Tips en venn