Av 1 352 behandlede anmeldelser i 2010 ledet 49 til positiv påtaleavgjørelse i form av forelegg, siktelse, tiltalebeslutning eller påtaleunnlatelse. 19 personer eller foretak ble ilagt forelegg, siktet, tiltalt eller gitt påtaleunnlatelse.

– Vi tar opp og belyser det vi mener er kritikkverdige forhold i håp om at dette det kan gi grunnlag for refleksjon og læring hos de ansatte i politiet, sier Jan Egil Presthus, leder av Spesialenheten, til VG.

Han er kritisk til hvordan politiet utøver makt sin makt i den daglige virksomhet. Presthus håper Spesialenhetens begrunnelser vil være en rettesnor for politiet på områder hvor det kan være behov for å korrigere rutiner og praksis.

Spesialenheten fastslår følgende:

• Et politikorps som bruker slag når konflikter kunne vært løst med lempeligere inngrep, står i fare for å tape tillit i befolkningen.
• Adgangen til å bruke slag som maktmiddel er begrenset og skal kun benyttes som forsvarsmiddel – eller bare i de aller skarpeste og farligste situasjoner. Slag skal ikke rettes mot hodet.
• Det må stilles strenge krav til polititjenestemenns evne til å takle vanskelige oppgaver uten å miste selvbeherskelsen.

Sex-sjikane:

• Politifolk møter ofte mennesker som er i en sårbar situasjon. Det er eksempler på at ansatte utnytter tillitsforholdet for å oppnå seksuelle formål. Når dette skjer svekkes politiets bevissikring.
• Politi som utvikler et personlig og intimt forhold til en part i en straffesak må straks varsle overordnede.
• Politi som utnytter sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang svekker ofres og andres tillit til politiet.
• Motivene til dem som rekrutteres til spesielle og betrodde stillinger i politiet må kvalitetssikres.

Operasjonssentralen:

• Operasjonsledere og operatører opplever et betydelig press – og oppgavene kan være vanskelige.
• Unnlater å stille kontrollspørsmål. Styringen av politiets innsats blir i for stor grad overlatt til patruljemannskapene.
• Savnetmeldinger blir ikke tatt nok alvorlig og hjelpeløse personer får i noen tilfeller ikke tilstrekkelig bistand. Publikum kan oppleve operasjonssentralene som lite imøtekommende.

Frihetsberøvelse:

• Frihetsberøvelse kan bli så dagligdags at en taper av syne inngrepets alvor overfor den pågrepne.
• Tidsfristene for å fremstille den siktede for varetektsfengsling er ikke overholdt. Politimester og ansvarlig jurist har et særlig ansvar for å kontrollere at varetekt, restriksjoner, pågripelse og bruk av politiarrest bare brukes i samsvar med lovgivningen og Riksadvokatens retningslinjer.
• Unødvendig frihetsberøvelse ved bruk av politiarrest. Tilstrekkelige etterforskningstiltak blir ikke foretatt mens en person sitter i arresten.
• Overføring fra politiarrest til fengsel har skjedd for sent og etter de fastsatte tidsfrister.

Datakrim:

• Politifolk har vært inne i registre og søkt etter informasjon om personer uten at det har foreligget noen tjenestelig grunn for det.
• Taushetsbelagte opplysninger kan være misbrukt eller gitt videre til andre.

Anmeldelser:

• Spesialenheten påpeker at et politidistrikt ikke kan la være å registrere, vurdere og avgjørelse anmeldelser fra enkeltpersoner. Dette gjelder også overfor personer som inngir svært mange anmeldelser.