Bergens Tidende har gått gjennom utviklingen av hvordan det offentlige Norge har brukt pengene sine siden 1996. Utviklingen viser at en større andel enn før går til helse, sosiale tjenester som trygd og pensjon og til politi og rettsvesen.

– Politikerne har svart på et rop i befolkningen om mer penger til politi. Det blir alltid etterspurt mer politi, sier forsker ved Politihøgskolen, Geir Aas, til Bergens Tidende.

Han har forsket på folks trygghetsfølelse i prosjektet «Trygghet i det offentlige rom».

Aas er ikke overrasket over endringen i fordelingsnøkkelen gjennom disse 15 årene. Han mener det for politikerne ligger en enkel politisk gevinst i å gi mer penger til ordensmakten.

– Da viser du at du tar kriminalitet og folks utrygghet på alvor. I virkeligheten hadde mer penger til å hindre distriktsfralytting forebygget mer kriminalitet, sier forskeren til Bergens Tidende.

Flere jobber dessuten i politiet nå enn for ti år siden. Men det er ikke de vanlige polititjenestemennene det er flere av – de er og har det vært rundt 8200 av. Økningen kommer i de sivile stillingene. I 2004 var det rundt 3000 av dem. Nå er det vel 1500 flere, i følge politiets rapporter, skriver Bergens Tidende.

Samtidig har de registrerte forbrytelsene hoppet mye i løpet av den samme perioden. 2002 var det mest kriminelle året de siste tiårene, målt i anmeldte lovbrudd. Fjoråret er tilbake på nivået på starten av 1990-tallet, før økningen startet.

– Går vi litt lenger tilbake i tid, er det en stor økning i forbrytelsene. Veksten er en av årsakene til at også politiet er blitt større, sier konstituert politidirektør Vidar Refvik til Bergens Tidende.

Han nevner flere årsaker til at politiet har fått mer penger: Flere forvaltningsoppgaver, som flere passøknader og flere utlendinger. Annen kriminalitet i perioden, med mer narkotika og registrerte volds- og sedelighetssaker.

– Og en bedret rettssikkerhet. Flere og mer kostbare metoder blir brukt. Ta avhørene. Flere er på video og med avskrift av avhørene. Det er ting det ikke var særlig mye av for 15-20 år siden. Til sammen er dette ikke ubetydelige endringer, sier Refvik til Bergens Tidende.

Påskens fungerende politimester i Hordaland, Svein Erik Krogvold, påpeker at politiets utgifter endrer seg med resten av samfunnet. Å lønne tolker er for eksempel blitt en stor budsjettpost både for politi og domstoler.

– Samfunnet stiller større og større krav til politiet. Både domstoler og alle andre stiller, med rette, krav til grundighet fra vår side. Samtidig blir sakene mer innfløkte. Det var ikke så mange omreisende kriminelle før, sier Krogvold til Bergens Tidende.

Forsker Geir Aas bruker ordet «Trygghetsnarkomane» om nordmenn. Vi sikrer oss mer, er mer opptatt av trygghet, polstrer ungene og tåler i mindre grad påkjenninger.

– Vi har lurt oss selv til å tro at vi trenger mye mer politi. Det er en falsk forestilling, sier Aas til Bergens Tidende.

Han drar frem en sammenligning mellom Norge og Houston i Texas. Houston har 20 ganger flere drap pr. innbygger.

– Likevel følte en omtrent like stor andel seg utrygge i Norge og i Houston. Trygghetsfølelsen er subjektiv, sier Geir Aas til Bergens Tidende.