– Det er helt nødvendig å se på konsekvensene av åpne grenser. Vi har tidligere etterlyst en konsekvensanalyse, ikke minst på grunn av at vi nå ser at man blant annet i baltiske land bygger ned kampen mot kriminalitet i eget land. De har redusert politibudsjettet med 25-30 prosent over tre-fire år. Og det betyr at deres evne til å kjempe mot kriminelle miljø blir svekket. Og da får vi et større problem i hele Schengen-samarbeidet, sier Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, til NRK.

Tidligere denne uken gikk politiet ut og advarte mot voldelige chilenske bander som kommer over grensen fra Sverige. Johannessen mener en grensekontroll kunne ha stoppet disse.

– Ja, åpenbart. Selv om det er land som selvsagt står utenfor Schengen, men du ser det også i forhold til nigerianske bander. For litt av problemet det er at hvis de får tilgang til et Schengen-land, så har de fri tilgang til hele Schengen-området. Og vi har opplevd og hørt at flere av disse kan kjøpe seg en «identitet» i et Schengen-land og så har du fri tilgang. Jeg sier det er hele honningkrukken i Norden, sier forbundslederen til NRK.

Han mener det er nettopp det som er utfordringen.

– De nordiske landene tiltrekker seg internasjonale bander fra ulike land. Og da er debatten om grensekontrollen helt avgjørende. For det man ikke får stoppet på grensen, det koster så uendelig mye mer ressurser å få tatt igjen senere. Det tror jeg de aller fleste skjønner, sier Arne Johannessen til NRK.

Johannessen har forslag til hvordan man kan gjennomføre grensekontrollen.

– Det er flere måter å gjøre det på. Du kan selvsagt ha stasjonær ordinær kontroll sånn som det var før Schengen-samarbeidet. Det er antakeligvis ikke lov i dagens Schengen-regler. Men du kan også ha en kontroll innenfor grensen. Da er det ambulerende kontroll, men det er veldig ressurskrevende. Det er mindre ressurskrevende å ha stasjonær kontroll på grensa, sier forbundslederen til NRK.

– Vi har spilt inn i et brev til justisministeren at en bør egentlig ta en debatt om hele Schengen-samarbeidet sånn som det fungerer nå. Men vi har også spilt inn at det er viktig at Norge er pådriver i forhold til de baltiske landene, Litauen og Latvia, at de skjerper kampen mot kriminalitet i egne land. Det er nokså avgjørende, sier Arne Johannessen til NRK.

Han mener det vil hjelpe.

– Dette er en debatt som vi har hatt i europeisk politiforbund og vi har hatt den i nordisk politiforbund. Vi er bekymret for hva som skjer i de andre landene når de tar kampen mot kriminalitet på alvor og man ser at en del land ikke gjør det. Og man kan bare se på noen av disse landene, de har redusert politilønningene med 50 prosent. Det er en kjempeutfordring i forhold til korrupsjon innad i politikorpset som gjør det lettere for bander fra Nigeria eller Chile å få kjøpt seg rettigheter, sier Johannessen til NRK.

Chilenske bander hevder at det er lettere å komme til Norge siden norsk politi ikke bærer våpen.

– Jeg tror kanskje det er litt overdrevet. For det første vil jeg si at man bekjemper ikke de bandene med våpen, det gjør man med god etterretning og godt internasjonalt samarbeid. Men så er det helt avgjørende at Norge og norsk politi har en debatt om bevæpning uavhengig av det. Og vi har i Politiets Fellesforbund nedsatt et utvalg som skal jobbe med ulike sider av bevæpning frem til vårt landsmøte i november. Så den debatten må vi ta uavhengig av de internasjonale bandene, sier Arne Johannessen til NRK.