Hver tredje innsatt som sitter på skolebenken i fengselet er en utenlandsk kriminell. Det viser en kartlegging Universitetet i Bergen har gjort for Fylkesmannen i Hordaland.

– Forkastelig. Hvorfor i alle dager skal de gå på kurs og lære norsk? Når vi vet at mange av disse faktisk skal utvises, og er uten mulighet til å komme tilbake til Norge, sier Morten Ø. Johansen (Frp) i justiskomiteen til Vårt Land.

Han synes justismyndighetene bør prioritere norske borgere når utdanningsressursene skal fordeles, for dette er personer som skal tilbake til det norske samfunnet.

Bevilgningene til utdanning i norske fengsler er fordoblet siden Stortinget vedtok å styrke feltet på midten av 2000-tallet. På samme tid er antallet studenter firedoblet. I år skal til sammen 218 millioner kroner brukes til å skolere innsatte.

En annen som reagerer på at norske innsatte fortrenges fra skolegang er ransdømte Sven-Eirik Utsi.

– Det sitter norske innsatte som gjerne skulle ha lært seg et fag i fengselet, men som ikke får anledning fordi mange av plassene er opptatt av utenlandske kriminelle på norskkurs. Myndighetene bør bruke det meste av ressursene på norske innsatte som virkelig vil gjøre noe med livet sitt etter at de har sonet ferdig, sier Utsi til Brann&Sikkerhet i følge Vårt Land.

På Ullersmo drives fengselsundervisningen av Jessheim Videregående skole. Cirka 80 av de innsatte går på skolen. 50 av plassene er heltidsplasser, i hovedsak rettet mot fanger som skal fullføre grunnskole eller videregående. Videre er det 30 plasser til andre kurs – i første rekke norsk, dernest engelsk og data.

– Av de 50 som er her på fulltid, er majoriteten mennesker som skal ut i det norske samfunnet igjen. Blant de 30 kurselevene, vil jeg anta at 20 skal utvises, sier rektor Asbjørn Støverud til Vårt Land.

Det er mange innsatte som ønsker å gå på skolen, men som ikke får mulighet fordi det ikke er nok plasser.

– Jeg vil anslå at 150 av de 190 innsatte gjerne vil gå på skole. Men dem som vi sliter med å gi et godt nok tilbud til, er nettopp den gruppen som det påstås at opptar plasser for norske innsatte. Man kan like det eller ikke, men Norge er forpliktet til å gi samme utdanningstilbud til alle innsatte; uavhengig av oppholdsstatus. Og for å kunne lære seg et annet fag, er det stort sett en forutsetning at man kan norsk, sier Støverud til Vårt Land.

På Ullersmo er det over 100 nasjonaliteter. I Norge har andelen innsatte med utenlandsk statsborgerskap fordoblet seg på fem år.

Stiftelsen Wayback, som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk, kaller utdanningen «noe av det mest positive i hverdagen i fengsel».

– Det er to viktige grunner til det. Man lærer noe helt konkret som man kan ha glede av senere. Dessuten befinner man seg i en situasjon der man blir sett på som en elev, ikke som en innsatt. Det gjør noe med selvbildet at man i noen timer hver dag får en annen identitet enn «fange», sier Ole Loe Andersen i Wayback til Vårt Land.

Han er svært positiv til at utdanning har vært et satsingsfelt de senere årene.

– Ofte har det vært arbeidsdriften i fengslet som har vært prioritert. Men da er det lett at det ikke er den innsatte, men inntekter til fengslet som er i høysetet, sier Loe Andersen til Vårt Land.