– Vi innså at politiet ikke klarte å få bukt med problemene alene, sier Beat Rhyner, leder for Zürichs bys kriminalpoliti, til Aftenposten.

Mot slutten av 1980-tallet hadde Zürich en av Europas mest åpne russcener. Først ville politikerne behandle problemene bort, men utdeling av rent brukerutstyr, mer metadon og flere behandlingsplasser hadde ingen effekt. Til slutt var frustrasjonen så stor at politikere samlet seg om en helhetlig strategi bygd på fire pilarer: kontroll, forebyggelse, skadereduksjon og behandling.

– Da vi aksjonerte på nytt i 1995, var sprøyterommene på plass, og institusjonene sto klare til å ta imot dem. Alle som ikke kom fra Zürich, ble arrestert og sendt hjem til stedet de kom fra. Sosialtjenesten og politiet møttes ukentlig for å evaluere innsatsen. For først gang lyktes vi, sier Ryhner til Aftenposten.

En egen politistyrke på 100 personer har som eneste oppgave å hindre at nye åpne russcener vokser frem. Til enhver tid er det minst tre biler med fire betjenter hver ute i de mest belastede gatene. De kan stoppe og ransake hvem de vil og aksjonere hvor de vil. Gruppen er ikke på jakt etter de store narkohaiene. Det er det andre politipatruljer som tar seg av.

– Kriminaliteten blant narkomane er lav, og det er ingen tigging, sier Rhyner til Aftenposten.

80 prosent av brukerne går på metadon- eller heroinassistert behandling.

Professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitet i Oslo, Helge Waal, har selv vært på studietur til Zürich. Resultatet ble en del av rapporten «Open drug scenes and overdose mortality – what to do?». Rapporten beskriver hvordan de fem europeiske storbyene Zürich, Amsterdam, Lisboa, Wien og Frankfurt har lykkes i å kvitte seg med sine åpne rusmiljøer.

– Felles for dem alle er at de har en overordnet enighet om at rusmisbruk er et helseproblem, ikke et straffeproblem. Samtidig anses salg og bruk som et ordensproblem, som skal håndteres som et ordensproblem, sier Waal til Aftenposten.

Byene har dessuten fått til et samarbeid mellom kontrolltiltak og helse- og sosialtiltak. Rusmisbrukere jages ikke rundt, men rusatferd tillates ikke. Den enkelte skal derfor ha et tilbud tilpasset sin egen situasjon.

– Det bekymrer meg at spesialisthelsetjenesten i Oslo, som kan gi lavterskelhenadling med Subutex eller metadon, ikke ser ut til å være trukket inn i denne «aksjonen». Tvert i mot har Ullevål universitetssykehus varslet budsjettkutt som innebærer innskrenkninger i tiilbudet, sier Helge Waal til Aftenposten.

Justisminister Knut Storberget påpeker at Norge åpenbart har narkotikautfordringer i de store byene.

– Derfor setter vi inn tunge tiltak med mye politi i gatene. Men jeg er veldig skeptisk til en politikk som bare baserer seg på å rydde gatene. Jeg er opptatt av at vi må se på hele ruspolitikken. Helsesektoren, justissektoren, kommunene og staten må få til en felles dugnad. Vi har satt inn store politistyrker og bruker enorme ressurser. Men jeg vil advare sterkt mot at det blir målestokken. Det er for lettvint å telle politifolk. I Norge har vi gjennom mange år jobbet godt med forebygging. Istedenfor å kun bruke fengselsstraff vil vi forebygge, ha samtaler med 15-åringer som har begynt å bruke rus. Og vi vil satse på rehabilitering, sier Storberget til Aftenposten.