Johannessen stiller spørsmål ved hvor mange nivå man trenger i politietaten.

– Ved kriser settes det staber på mange ulike nivåer. Det må vurderes på en grundig måte. Der ligger samordningsutfordringen, sier forbundslederen til Dagens Næringsliv.

I dag er det kommandosentraler/stabsrom både i politidistriktene, Politidirektoratet, Justisdepartementet, i tillegg til forsvarets kommandostruktur. Ståle Ulriksen mener at flere av disse funksjonene burde vært samlet i en felles kommando sentral som raskt kan se det store bildet, med direktelinje til statsministeren.

– Det er altfor lite deling av informasjon. Dette fører til manglende situasjonsforståelse og bevissthet, sier Ulriksen, Nupis avdelingsleder for sikkerhet og konflikthåndtering, til Dagens Næringsliv.

Arne Johannessen forventer at det nå blir debatt om både Justisdepartementets og Politidirektoratets rolle i krisesituasjoner. Han fastholder likevel at det er politiet som er best egnet til å håndtere situasjoner som 22. juli.

– Ingen er bedre trent enn Oslo-politiet. Ingen har mer erfaring enn stabssjef Johan Fredriksen og dem han har med seg, sier Johannessen til Dagens Næringsliv.

Han mener det er viktig at operasjonssentralene ute i distriktene har handlingsrom slik at politiet kan spare tid i situasjoner der hvert minutt teller.

– På noen områder bør det vurderes å flytte beslutninger ned til operativt ansvarlig. Alle avklaringer skaper forsinkelser. Når politiet trenger bevæpning, må det i dag klareres av politimesteren. Den ordningen er gått ut på dato, sier forbundslederen til Dagens Næringsliv.

Ulriksen mener derimot at terroranslag ofte er så sammensatte at politiet trenger et overordnet strategisk nivå for å se fremover og kalle inn ressurser som gir handlingsrom i neste fase.

– Man må skille mellom taktisk eller operativ ledelse på åstedet på den ene siden, og strategisk ledelse som skal sørge for ressurser og informasjon på den andre, sier Ståle Ulriksen til Dagens Næringsliv.

Han hevder at for mange strategiske beslutninger hviler på det operative leddet som i dette tilfellet var politiet i Oslo og i Nordre Buskerud.

– Politiet måtte ta hånd om skadede inne i Regjeringskvartalet og sikre området, og det er åpenbart at politiledelsen hadde hendene fulle. Da hadde de ikke kapasitet til å se fremover og planlegge for andre mulige anslag, som å vurdere hva som kunne skje på Ringerike, sier forskeren til Dagens Næringsliv.