– Det vil heller virke mot sin hensikt og skape større risiko for skader. Du kan tenke deg hendelser for eksempel ved husbråk eller ved slåssing i et bysentrum, hvor man kan risikere at noen får tak i tjenestemannens skytevåpen. I tillegg vil vi kunne risikere at kriminelle i større grad bevæpner seg. Fremskutt lagring av våpen i politibiler er godt nok, sier Arne Hammersmark, politimester i Gudbrandsdal politidistrikt, til Bergens Tidende.

Sigve Bolstad, leder av Oslo politiforening, håper politimestrene ikke sier nei til bevæpning nærmest av gammel vane.

– Det er viktig at ingen er forutinntatt, men at vi ser med friske øyne på dette. Våre medlemmer føler disse problemstillingene på kroppen hver dag, og det er viktig at de også lyttes til, sier Bolstad til Bergens Tidende.

Han har ledet en arbeidsgruppe som har utredet spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi. Rapporten danner grunnlaget når Politiets Fellesforbund skal si ja eller nei til generell bevæpning på årets landsmøte i november.

– Dette har vært et stadig hyppigere tema for medlemmene våre. Arbeidsgruppen har blant annet gjennomført en undersøkelse blant rundt 8000 PF-medlemmer, og den gjengse tilbakemeldingen er at de ser at samfunnet stadig blir hardere. Våpenbruk og organisert kriminalitet har økt. Man kan ikke være naiv og tro at man kun treffer på knyttneven når man er ute på patrulje, sier Bolstad til Bergens Tidende.

Han mener terrorhandlingene 22. juli også må spille inn i vurderingen.

– Noe annet ville vært merkelig. Vi i arbeidsgruppen har ikke dratt noen konklusjoner om 22. juli, det er det en egen kommisjon og interne evalueringer som står for. Men vi mener det som skjedde denne dagen bør være en del av bakgrunnen når man skal vurdere bevæpning, sier Sigve Bolstad til Bergens Tidende.

Konstituert politimester i Vest-Finnmark, Torbjørn Aas, er en av dem som offentlig har tatt standpunkt mot generell bevæpning i politiet.

– Spørsmålet man må stille seg er om publikum og politifolk blir tryggere dersom vi er bevæpnet. Jeg mener at svaret er nei. Politiets tjeneste kan tryggest utføres uten våpen, sier Aas til Bergens Tidende.

Han vil likevel ikke utelukke at det er rom for forbedringer i dagens regelverk.

– Jeg er åpen for å se på om dagens ordning kan utvikles videre. I spranget mellom batong og skytevåpen kan det kanskje være rom for å utstyre politiet med elektrosjokkvåpen, for eksempel, sier Torbjørn Aas til Bergens Tidende.

Professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen har forsket på politiets våpenbruk. Han mener Norge er tryggere med ubevæpnet politi. I en rapport fra 2005 har han og andre forskere sammenlignet norsk politi med svensk, som har båret våpen siden 1965.

– Hvis man ser på situasjoner der svenske og norske politifolk avfyrer skydd, foruten varselskudd, er de veldig ulike. I Sverige er det gjerne to politifolk som blir angrepet på nært hold, og som skyter i en form for panikk. Når norsk politi skyter, er det generelt fra større avstand, og det er flere politifolk til stede. Dermed har de norske generelt større kontroll over skytesituasjonen, sier Knutsson til Aftenposten.