Under dagens styremøte ble det klart at forbundsstyret ikke ønsker å gå inn for generell bevæpning. Vedtaket ble gjort med 9 mot 2 stemmer. Spørsmålet skal nå behandles på landsmøtet i november.

– Styret sier nei, men det er visse forutsetninger som ligger bak. Det er nødvendig med en revidering av dagens bevæpningsordning på flere områder. Det er viktig at retningslinjer og regelverk rundt bevæpning blir tilpasset dagens samfunnssituasjon og trusselbilde, og at ordningen med fremskutt lagring blir praktisert likt i alle politidistriktene, sier forbundsleder Arne Johannessen.

Han påpeker blant annet at det må bli en endring av våpeninstruksen som gir lettere adgang til bevæpning/lavere terskel for å gi bevæpning, og mer beslutningsmyndighet til leder på patruljen som er ute og opplever situasjonen på kroppen.

– Det er også viktig at politiet får bedre opplæring i våpenbruk og polititaktikk og generelt mer trening, også mer opplæring i konfliktløsning som ikke innebærer bruk av våpen, sier Johannessen.

Det var under landsmøtet i Alta i fjor at det ble bestemt at eget utvalg skulle vurdere generell bevæpning av norsk politi. Utvalget har gjennomført en omfattende utredning. Utredningen har sett på erfaringer fra utlandet, gjennomført en spørreundersøkelse blant ca 4 000 av Politiets Fellesforbunds politi-medlemmer, gjennomført en dybde-undersøkelse blant noen få av medlemmene og fått professor Liv Finstad til å gå gjennom den forskningsbaserte kunnskapen som allerede finnes om politiet og bevæpning.

Utvalget har også beskrevet dagens ordning for framskutt lagring i bil, og vurdert andre «mindre dødelige våpen» (for eksempel elektrosjokkvåpen).

Forbundsstyret har sterk støtte blant medlemmene i sitt nei til bevæpning. Spørreundersøkelsen viser at 6 av 10 polititjenestemenn i operativ utetjeneste er motstandere av generell bevæpning. 20 prosent ønsker bevæpning, mens 20 prosent vet ikke hva de skal mene om saken. Undersøkelsen viser også at det ikke er flertall i noe politidistrikt for bevæpning.

Selv om det er klart flertall for nei til generell bevæpning, er det forskjeller mellom politidistriktene. Det er distriktene Nordmøre og Romsdal, Troms og Oslo som har størst oppslutning om kravet om permanent bevæpning. Minst oppslutning om et slikt krav finnes i Søndre-Buskerud og i Vestfinnmark.

– Oslo preges nok av at det er hovedstad og større by, og at de virkelig «tunge» kriminelle i større grad samler seg her. Det betyr at mange politifolk er med på så mange oppdrag der de er bevæpnet, at de mener at de like godt kunne hatt våpen som standard-utstyr, sier forbundslederen.

Både denne spørreundersøkelsen og tidligere undersøkelser har vist klart at bemanning er et nøkkelord for å takle situasjoner med minst mulig bruk av makt. Bemanningen i politiet må bli bedre, slik at politifolk på jobb kan få raskere bistand dersom de får behov for det.

– Forbundsstyret sier nei til bevæpning. Men det mener at det må gjøres en jobb for å vurdere innføring av mindre dødelige våpen, for eksempel elektrosjokkvåpen. Vi vil ta dette videre til arbeidsgiver, sier Johannessen.

Saken skal nå legges fram for landsmøtet i Politiets Fellesforbund 16. – 18. november for endelig avgjørelse.

Forbundsstyret foreslår i tillegg følgende konkrete forbedringsområder:

Forbedring av dagens bevæpningsordning

• alle politidistrikt skal ha fremskutt lagring. Alle patruljekjøretøy (sivile og uniformerte) skal tilrettelegges for lagring av en- og to håndsvåpen.
• alle i beslutningskjeden rundt bevæpning må øves og kompetansen må heves.
• alle ansatte med operativ tjeneste, må ha tilgang til sine personlige våpen. Den enkelte tjenesteperson må kunne ha tilgang til sine våpen i sitt daglige arbeid, slik at det kan drives vedlikeholdstrening i løpet av arbeidsdagen.

 
Våpeninstruks
Våpeninstruksen fra 1989 må endres og tilpasses dagens virkelighet.

Lagring av ammunisjon
Politidirektoratet har gitt adgang til at ammunisjon kan bæres adskilt fra våpen. Det vil si at ammunisjon kan lagres på tjenestepersonen. Dette kan skje etter godkjenning fra den stedlige politimester, etter en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse). Dette må være praksis i alle politidistrikt.

Valg av tjenesteammunisjon
Norsk politi i dag har ammunisjon som ikke ekspanderer. Dette kan ramme tredjeperson, men er mindre effektivt for å stoppe en trussel. Det brukes ulike typer ammunisjon i de ulike land. Dette er et viktig tema i debatten om bevæpning, og mener at begge typer ammunisjon må være tilgjengelig på tjenestepersonen for å sikre en best mulig oppdragsløsning.

Plombering av våpen og ammunisjon
Praksisen er ulik i politidistriktene. Ordningen er til hinder for en rask og god oppdragsløsning, og bør avvikles.