Du finner hele lederen nedenfor.

For 11 år siden resulterte en større politireform i at antall politidistrikt ble halvert. For ett år siden lanserte Politidirektoratet forslaget om ytterligere å kraftig redusere antall politidistrikter, og nå er «lov-og-rett-partiet» Fremskrittspartiet på banen og vil redusere antall politidistrikter fra dagens 27 til 6. Den store politireformen hadde sine svakheter, forslaget fra Politidirektoratet det samme, og dårlige forslag blir ikke bedre av å bli gjentatt.

Forslaget fra Frp, lagt fram av partiets leder i justiskomitéen på Stortinget, Per Sandberg, kommer samtidig med sterk kritikk av politiet fra Riksrevisjonen. Her kritiseres pengebruken, og manglende strategi for å nå bemanningsplaner. I klartekst påpekes blant annet stort overtidsforbruk, samtidig som det er få tjenestemenn på vakt til de tider man erfaringsmessig vet at behovet for synlig politi er størst.

Ut fra Riksrevisjonens kritikk, er det betimelig å se kritisk på organisering og ressursbruk i politi- og lensmannsetaten. Men forslaget fra Sandberg om både færre politidistrikt og sterk reduksjon i antall lensmannskontor, feiler på vesentlige punkter. Politireformen var i sin tid begrunnet i ønsket om mindre administrasjon og mer synlig politi. Det ble ikke slik, og da bøter man ikke på det ved å gjenta feilen gjennom nye forslag til ytterligere kutt i antall politidistrikt.

Færre politidistrikt har beviselig ikke gitt ønsket resultat. Større avstand til publikum og samling av oppgaver til distriktsadministrasjoner, har i stedet gitt seg negative utslag i form av utrygghet hos publikum. Både lokalt i Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord og fra andre distrikt i landet, rapporteres misnøye med redusert lokal tilstedeværelse, høyere terskel for respons på henvendelser og lengre reaksjonstid. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med endret organisering, og som et argument for å gjenopprette lokal tilstedeværelse basert på styrket lokalkunnskap og økt forebyggende innsats.

I en slik revitalisering av politi- og lensmannsetaten der målet må være at pengebruken gjenspeiles i publikums oppfatning av politimessig tilstedeværelse, må det også ses på bemanningsplaner. Misforholdet mellom registrerte hendelser i helgene og antall tjenestemenn på vakt, må rettes opp.

Politiet har framstått som en budsjettvinner de seineste årene, men publikum opplever stadig større avstand til etaten og et mindre synlig politi. Det må advares mot nye sentraliseringstiltak som forsterker ei negativ utvikling. Basert på lokal forankring og tilstedeværelse, må det ses på hvordan ressursene kan utnyttes mer effektivt. Målet må være større trygghet for at politiet er til stede og raskt kan rykke ut ved behov.