Politiets utfordringer
Både Trønderavisa og Namdalsavisa har den senere tid hatt flere reportasjer omkring politiets organisering og beredskap. Jeg finner det nødvendig å kommentere litt om bakgrunnen for en del av de disponeringene som er gjort og som fagorganisasjonene har vært enige om, skriver Rune Arstein, leder av Politiets Fellesforbund Nord-Trøndelag, i Namdalsavisa lørdag.
Du finner hele leserinnlegget nedenfor.
Nord-Trøndelag politidistrikt har et budsjett å forholde seg til. Dette har blitt dårligere og dårligere de siste årene. Nasjonalt har bevilgningene til politiet økt betraktelig, men bevilgningene er bundet opp. Eksempler er DNA-reformen, økt inntak på PHS, nytt nødnett og en helt nødvendig IKT-satsing.
Disse pengene gir dessverre ikke flere politifolk ute i distriktene. Tvert i mot har Nord Trøndelag politidistrikt vært tvunget til å foreta en nedbemanning de siste to årene. Dette er tilfelle også i svært mange andre politidistrikt.
Erstattes ikke
Nedbemanning foretas ved at fast ansatte ikke blir erstattet ved avgang. Vikariat blir ikke forlenget og rekrutteringen stanser opp. Anslagsvis er vi 20 færre ansatte enn for to år siden. Innkjøp av utstyr er utsatt og bilparken begynner å bli svært gammel. Dette er ingen holdbar situasjon verken for distriktet, Politiets Fellesforbund eller samfunnet vi er satt til å betjene.
Politiet har ikke anledning til å drive med underskudd på budsjettet og man må forholde seg til realitetene. En nedbemanning som rammer tilfeldig er ingen tjent med. Det er derfor enighet om en prosess i distriktet som ser på intern organisering. Denne omfatter intern arbeidsflyt, kostnader ved leieforhold, bruk av personell for å opprettholde beredskap osv, osv.
Nedbemanning ikke løsningen
For de ansatte gjelder det å kunne ha en forutsigbarhet og plan på fremtiden. For samfunnet gjelder det å få kvalitet på de tjenestene som leveres. Dersom ressursene skal styres av tilfeldig avgang, vil vi få et etterslep og en skjevfordeling som ingen i Nord Trøndelag er tjent med. Alle skjønner at vi uansett ikke kan fortsette å nedbemanne for å få budsjettet i balanse.
Det er skrevet mye om lang utrykingstid og transport av arrestanter. Dette har direkte sammenheng med bemanning. I dag har Nord-Trøndelag en bemanning på 1,36 politi pr 1.000 innbyggere. Et samlet storting har vedtatt ett mål om at dekningen skal være to politi pr 1.000 i 2020. Vi har en lang veg å gå før vi kommer dit. For Nord-Trøndelag alene innebærer dette en styrking på 100 politistilinger.
Ikke lyse utsikter
Dessverre finnes det ingen nasjonal plan for å trappe opp bemanningen. En slik plan må også følges opp med økonomi. Utsiktene for neste år er ikke lyse. Det er mer trolig med en reell nedgang enn en økning. Regjeringens satsing i statsbudsjettet går i det vesentlige til det sentrale Østland. Jeg forstår godt ordførere, lokalpolitikere og andre som er bekymret for politidekningen. Jeg har selv flere ganger pekt på hva manglende budsjetter vil føre til.
Strekker seg langt allerede
Samfunnet kan aldri basere seg på at politifolk skal kalles ut på sin fritid for å stå til tjeneste. Heller ikke i forhold til alvorlige hendelser. Alle de dyktige ansatte i politidistriktet strekker seg daglig langt for å få hjulene til å gå rundt. De har et betimelig krav på forutsigbarhet i arbeidsdagen. Det er nettopp derfor vi har inngått samarbeid på tvers av lensmannsdistriktene. Tradisjonelle rolleoppfatninger må også vurderes på ny, som for eksempel at lensmenn i enkelte distrikter bidrar i beredskapssammenheng.
Politiets Fellesforbund organiserer over 270 ansatte i Nord-Trøndelag. I prosessen er det kommet en rekke innspill på nye måter å løse oppgavene til politidistriktet. Det er ikke tvil om at mange føler uro og usikkerhet i forhold til egen arbeidsplass og oppgaver. Det vil også være uenighet i mange saker.
Omorganisering ikke vedtatt
Jeg vil understreke at det ikke er endelig konkludert mht endring i organisering eller bemanning i de enkelte lensmannsdistriktene. Jeg hadde forventet at dette skulle være kommunisert ut til ordførerne også. Dersom ordførerne i Overhalla og Snåsa har fått et annet inntrykk, er det beklagelig. Det gjør det ikke tryggere for ansatte å lese at ting allerede er bestemt. Prosessene i politidistriktet er i høyeste grad levende og på ingen måte avsluttet.
Det har vært en forutsetning for prosessen at kommunene skal involveres i arbeidet videre. For Politiets Fellesforbund er det gledelig at kommunene nå kommer på banen. Kriminalpolitikken og ressursdebatten har i altfor lang tid vært preget av debatten rundt statsbudsjett og hendelser i Oslo. Den har i liten grad kommet fra distriktene og de behov som er der. Politiets Fellesforbund stiller seg mer enn gjerne til disposisjon for kommunene i dette.
Nærpoliti viktig
Resultatreformen er en sparereform som den sittende regjeringen har startet. Politidirektoratet har foreslått å slå sammen Nord-Trøndelag politidistrikt med Sør Trøndelag. Politiets Fellesforbund står for et desentralisert politi og har alltid fremhevet verdien av nærpolitiet. Vi vil arbeide for at dette kan bevares og styrkes også i Nord Trøndelag.
Hvilket politi vi til syvende og sist står igjen med avgjøres imidlertid av hvilket politi samfunnet er villig til å betale for. Dette ansvaret ligger hos politikerne.

![Politiets fellesforbund [picture/logo]](gfx/logo130.jpg)










Tips en venn