UHO-Stat og de andre fagorganisasjonene mente at staten måtte skaffe disse pengene på en annen måte og ikke gjennom å ta av en svært liten justeringspott. Det finnes også spesielle virkemidler i Hovedtariffavtalen som kan tas i bruk for å rekruttere og beholde kompetanse i virksomhetene.

Et ekstra argument er at slike avsetninger ikke har hjemmel i Hovedtariffavtalen uten at alle parter er enige om det.

Ikke oppfølging av UHOs profil og prioriteringer
UHOs profil ble ikke fulgt i justeringsoppgjøret. Det var også en grunn til at man valgte å bryte.

Verken for politiet eller for de ansatte i universitets- og høgskolesektoren ble det videre løft for UHOs prioriterte grupper.

For politiet sin del fikk man ikke gjennomslag for å innføre nye etatskoder for sivile, arrestforvarere ble ikke overført til lønnsramme, det ble ikke gitt noe mer til lederstillingene og det ble for dårlig uttelling på lønnsrammene 42 og 43.

Nytt lønnssystem i Forsvaret uten ansattes medvirkning
En annen årsak til at det ble brudd, var statens krav om nye lønnsplaner og stillingskoder i Forsvaret. Lønnsystemet skulle endres som et ledd i den videre moderniseringen av Forsvaret.

De ansatte i forsvaret er ikke medlemmer i UHO-forbundene. Dette var derfor ikke et hovedargument for UHO.

Men alle de involverte fagforbundene så etter hvert dette kravet som et forsøk på å innføre et nytt lønnssystem i Forsvaret uten de ansattes medvirkning. Dermed blir det også et angrep på det grunnleggende prinsippet om at de ansatte i en virksomhet skal være med i slike prosesser. Alle forbundene reagerte derfor kraftig på at staten opprettholdt kravet. Det var også enighet om at det er fullt mulig å modernisere Forsvaret uten å rasere opparbeidede rettigheter.